I dag ringte pappa til meg og mente Wilma ikke var i form. Nå er ikke han kjent for å være verken hysterisk eller overdrevent fintfølende, men jeg kjente likevel et behov for å sjekke dette selv. En tur opp i gamlehuset gjorde meg sikker. Ingen overlykkelig Wilma kom stormende mot meg (litt dempet logring, bare),
og "nam-nam" (Dentastix) ville hun ikke ha. Hun hadde ikke spist siden søndag formiddag, men hadde til gjengjeld kastet opp flere ganger. I dag var det bare diaré når vi gikk ut for å lufte oss (og et ekorn som var forholdsvis interessant, men heldigvis klarer ikke Wilma å klatre i mastene).
Dermed bar det avgårde til dyrlegen.
Litt sånn merkelig posisjon her, denne holdt hun fra Lier til Drammen omtrent...
Vel fremme veide vi henne (15,8 kg) og så ventet vi litt før vi kom inn til dyrlege Klara.
Det fine med Klara er at hun har en engelsk setter-tispe på syv år, med ganske like tegninger som Wilma. Dette medfører selvfølgelig skryt som "du er virkelig kjempepen" og "en vakker hund er du". Jeg vet ikke om Wilma eller eier er mest stolt...! :)
Hun ble nå ihvertfall undersøkt på alle bauger og kanter, magen ble klemt på, blodprøve ble tatt
(to ganger, men sånn skjer jo når "noen" ikke klarer å la være å trekke til seg beinet), ingen feber, halsen ble undersøkt, tannkjøttet, ørene - og til slutt et akupunkturpunkt på ryggen som har
med fordøyelsen å gjøre, og da reagerte Wilmers.
Dyrlegen prøvde også med levergodterier og noe spesialmat, men ingen av delene var så veldig interessant. Vi fikk med noen tabletter som skal virke regulerende på magen, og beskjed om å komme tilbake om hun blir verre eller vi ikke merker noe bedring. På vei ut klarte hun ikke å holde seg, så rett etter at vi fikk beskjed om fine blodprøvesvar fikk hun diaré i resepsjonen. Dette ble det tatt prøver av, så vi får se om det slår ut noe på disse.
Vel hjemme gikk det noen timer, og så drakk hun plutselig litt vann. Det kom riktignok opp igjen en liten time senere. Hun spiste til slutt møysommelig opp en godbit, men den har også kommet opp igjen. Leverpostei med tablett inni og is har også blitt avvist.
Så da får vi bare følge med gjennom natten og i morgen, men jeg drar heller en gang for mye enn for lite til dyrlegen.
Ellers er jo dette typisk - den første dagen hun kunne leke med noen etter lusekuren, så skjer dette. Mammaen til Freja ringte opp i kveld, men nei, Wilma kunne ikke være med ut og leke... :(
Ellers er jo dette typisk - den første dagen hun kunne leke med noen etter lusekuren, så skjer dette. Mammaen til Freja ringte opp i kveld, men nei, Wilma kunne ikke være med ut og leke... :(
PS! Etter en gjennomlesning av innlegget føler jeg meg nå forøvrig som en hysterisk mor/eldre dame som er veldig opptatt av sykdom og avføring...
Hei Anja ! Dette høres ikke særlig bra ut da stakkar lita!! dere må komme til bunns i dette Anja, få en skikkelig helsjekk evnt la også en annen veterinær undersøke henne ! Er sånn med vet som med leger vet du , stol aldri på en leges diagnose men gå til en ny hvis man ikke blir frisk !Har jo hatt problemer med oppkast osv før hun da ! da får jeg følge med ekstra godt på bloggen din fremover og ønske dere lykke til og riktig riktig god bedring til lille godjenta !!
SvarSlettHei Berit.
SvarSlettNei, er ikke noe ålreit med syke hunder, og nå synes jeg det har vært mye med henne. Hun fikk litt rester på lørdag, kan jo ha vært kjøttet med litt krydder som gjorde det. Vi tror vel hun er litt sensibel i magen sånn generelt, og ikke bør få noe annet enn hundemat dersom det ikke er veeeldig mildt. Fiskepuddingen sist fungerte veldig bra, så jeg skal ned og kjøpe mer av den nå.
Hun er bedre i dag - tok leverposteien hun fikk, har herjet litt med en ny lekehøne (bilder kommer), og kikket litt i vinduene som hun pleier (man skjønner bikkja kommer fra en nysgjerrig familie, for hun speider både fra verandaen og vinduene forøvrig hele tiden ;) ).
Stakkars liten Wilma, da! Forhåpentligvis er det "bare" en veldig sensibel mage. Fluffy reagerer med diare på alt hun får i seg som ikke er bikkjemat. Av bikkjemat er det kun´én type vi kan gi som holder avføringen helt som den skal være. Kjedelig for henne, men veldig greit å vite hva hun kan spise, da.
SvarSlettHåper dere finner ut av dette!
Hei igjen !! Kom bare plutselig på noe jeg så må bare spørre : det er ikke noen planter inne eller ute hos dere som kan være giftig for hunder da Anja? Jeg måtte jo fjerne noen planter fra haven i vinter da Veslefrikk var veldig interessert i toppen på barlinden min som stakk opp av snøhaugen !! Se på giftige planter for hunder på internett, veldig mange som man ikke aner om at er giftige for dem da !! Dette var om sagt bare noe som plutselig slo meg !!! Klemz Berit
SvarSlettTante: Ja, jeg krisemaksimerte i går og tenkte "hva om det er Chrons eller UC eller noe!?!" - men så vet jeg ikke om hunder kan få det engang. Jeg har vokst opp med tanken om at engelsk settere generelt er litt mer sensitive enn mange andre raser, men den ene dyrlegen i Drammen mente det ikke var noe hold i det. Nå skal hun bare få hundemat og fiskepudding ihvertfall... Vi var ute i sted, og da var det bare skvæl igjen. Men hun fikk noen hundekjeks og var generelt en ivrig frøken da... Veldig kosete, hun bare står opptil meg og hviler hodet inntil magen min... Hun er nå søt da :)
SvarSlettBerit: Ja, jeg har tenkt tanken, og husker du måtte fjerne ting. Hos mamma (og pappa, men de er jo ikke HANS), er blomster i vinduskarmene, og den ene som henger ned fra en pidestall er hun nok redd for ennå etter at hun veltet den en ivrig kveld og mamma føk opp! ;) Så jeg kan ikke se for meg at hun spiser på de heller. Da ville vi vel tatt henne på fersken, og skal hun være lenge alene ligger hun i buret sitt. Det er kun noen minutter av gangen hun er løs i stuene alene.
Men vi får teste kosthold heeeelt uten restemat/andre morsomme ting, så får vi se (altså, en hundegodbit i ny og ne er vel lov - de er jo beregnet på hunder?)
Hm, googlet litt og leste her nå. Det er jo en rekke planter mamma har som er registert som ikke bra for hunder, og det drysser jo fra tid til annen tørre blader ned på gulvet - og DET spiser jo den lille støvsugeren... Det ser ikke ut til at en stilk eller et blad er spesielt bra å spise, så jeg har nå ringt mor og informert om hva som ikke skal inn der, og at vi må følge med når det faller noe ned på gulvet.
SvarSlettEllers kan det jo bli en koselig jul uten julestjerner, amaryllis, azalea og kristtorn - og en påske uten de velkjente løkblomstene... ;)
Men det er mye pent i nisser, og Wilma er tross alt viktigst.
JIPPI!!! Wilma spiser!
SvarSlettHun har fått en halv fiskepudding og vil gjerne ha mer! Det får hun ikke, må vente noen timer og ikke kjøre på med altfor mye...
Puh, fiskepudding er redningen :)
Stakkar, lille Wilma!!!! Finnes ikke noe vondere enn å ikke finne ut hva det er... Av det bildet der hun står med "oppstoppersnute" ville jeg tolket det som kvalmesymptom! Håper virkelig dere finner ut av dette! Selv har vi hunder som tåler alt mulig, så vi er nok bortskjemte der ;) God bedring til Wilmamor!!
SvarSlettMerete: Ja, det så ut som sånn vi mennesker kan gjøre når vi har vondt noe sted - jeg kan f.eks. hvile pannen mot veggen når jeg har migrene. Det ser jo helt merkelig ut, men der og da føler man at det bare må gjøres ;)
SvarSlettLille wilmers!! Tror det er på tide at søster Therese skal komme på besøk :)
SvarSlettSøster Therese kan ta med litt godteri som straff for at hun ikke har vært her siden bursdagen sin... Her kommer man visst bare og krever arv, presanger og tacomiddager til ære for seg selv...
SvarSlett