Nå er jeg mye bedre.
Jeg spiser vanlig hundemat igjen og bæsjen min ser visst ut som kabler igjen. Den er veldig lys og ikke så lett å ta opp foreløpig (men jeg tar den ikke opp heller, det er menneskene som iler til med pose hver gang jeg driter).
Jeg kastet opp litt igjen i går, men ettersom alt annet ser bedre ut så er visst ikke det så mye å bekymre seg over. Pappa snakket med en kamerat i går om meg, og hans hunder er visst også sånn av og til.
Ellers begynner det å bli kaldt ute. Det virker som om mamma prøver å gjøre det verre for meg ute på verandaen, for hun har tatt bort den matten som pleier å ligge på gulvet. Nå stopper ikke det meg i å utføre mine daglige rekognoseringsrunder da...
Anja var med meg ut og tok noen bilder her en dag.
Nedenfor er det nemlig en salig blanding av en svart katt og masse fugler! Katten går sakte forbi bare for å irritere meg tror jeg, for den vet at jeg ikke får lov til å hoppe ned alle de meterne for å ta den. Ellers er det masse aktivitet i trærne og villvinen om dagen. Jeg må jo løpe fra side til side hele tiden, og fuglene er SÅ nærme!!! Det er ganske strevsom å skulle holde øye med alt ting, men det er jo uansett et eldorado for oss fugleelskere...
Her ser dere meg kikke utover rett forfra... Trampolinen er vår, men jeg har ikke hoppet på den, for det vet jeg ikke hvordan jeg gjør. Den hvite bygningen nedenfor er Albert Hall, etter Royal Albert Hall. Hos oss er det bare en driftsbygning, og den er oppkalt etter oldefar Albert.
Til venstre kan dere se det hvite barndomshjemmet til noen av familiens medlemmer. Nå bor vi i nabohuset.
Anja mener mamma er vågal som tør å ha disse krukkene med lyng her.
Jeg er enig, men det går jo bra, for jeg dytter bare hodet i mellom når jeg skal se...
Her kikker jeg ned på veien for å se om det kommer noen. Det er som regel bare folk vi ikke kjenner som går forbi, men av og til blir jeg så ivrig da, at jeg løper til døren for å se om de kommer opp til meg. Det gjør de jo nesten aldri, også ler menneskene av meg fordi jeg er så teit... Jeg synes de er teite...
Anja sier jeg er så pen og vakker...
Jeg holder utkikk fra høye side...
Du må passe på så du ikke blir så ivrig at du faktisk hopper UTENFOR kanten nå da Wilma. Da tror jeg det er noen som ikke blir like glad!
SvarSlettWilma er faktisk ikke så lur at hun kan passe på slikt selv. Av og til lurer jeg rett og slett på om hun mangler noe eller har litt for mye av noe, for en gang var hun så ivrig etter å komme nærmere noen fugler at hun så seg rundt, og så prøvde hun å gå opp i den ene stolen der ute... Det var den dagen jeg innførte regelen "stolene må vende inn mot bordet når de ikke er i bruk"...
SvarSlett