Diett, mer øreverk, utstillingstrening og apportkurs

Her skjer det litt for tiden.

For noen uker siden var Frida, pappa, Anja og jeg på utstillingskurs med Hilde Albech. Hun er superflink til å lære bort! Det var en del unge hunder der, men jeg er visst så barnslig at jeg glir rett inn, mener de andre.

 Mye visste vi, men dette med klipping var det fint å få informasjon om, sa de tre kompanjongene mine.

Jeg synes ikke det var så fint, for nå innebærer vel dette at jeg faktisk må klippes…!

Frida stod og løp med meg, pappa satt i bilen med iPaden, og Anja gikk litt vekk etter at informasjonen var gitt, slik at jeg ikke fokuserer for mye på henne.

Det vi trenger mest hjelp til er å øve på å løpe pent. Både Frida og to som heter Siri har sagt de kan ”handle” meg på selve utstillingsdagen, men Anja sier det ikke hjelper hvis ikke det øves først. Så nå er jeg altså påmeldt, men tiden får vise om vi faktisk drar (Anja truer nemlig de andre med det, så hun får trumfet gjennom at det faktisk øves).

Pappa skal ringe Hilde i dag og bestille klipping. Hun har mer dreisen på det enn mine mennesker, og det viste hun til gangs – hun tok tak i bakbeinet mitt og klipte til for å vise de andre!

(Red anm. Jeg skal til Hilde kl 19 i dag!!! Uææææh, hjælp!)

Ellers fortsetter jeg på dietten, men etter at jeg fikk øreverk i påsken til tross for diett, antibiotikakur og bading med spesialsjampo tre ganger i uka, sa de på Veterinærhøyskolen at vi kunne droppe de pillene i hvert fall.

Det var sikkert like greit, for det var et sant h…… å lure de i meg etter hvert.

For det første – de smaker dritt. Skikkelig dritt. For det andre får jeg det innpakket i den teite ”diettposteien”. Diettpostei er ikke det samme som leverpostei. Ikke i nærheten engang.

Anja lærte et triks av onkel Knut, og tok utfordringen i påsken. Først åpnet hun munnen min, la pilla inn bakerst i svelget, litt på siden, og strøk så nedover halsen min. Deretter så hun stolt mot mamma og proklamerte stolt ”se, det var ikke verre!”.

Jeg var litt utaktisk, jeg bøyde meg ned, og spyttet den forsiktig ut på gulvet og lusket bort til maten min. Dette bråket litt, og da oppdaget selvfølgelig ”medisinkvinnen/dyrlegematerialet Anja” det, og så var det ny runde. Jeg lot denne gang kun leppene være tilgjengelige, og bet kraftig sammen så hun ikke skulle komme til. Hun tvang opp kjeven min, og dyttet inn den ekle pilla.

Jeg latet som jeg hadde svelget den, gikk bort til maten min, og lot som jeg skulle begynne i spise, og spyttet pilla forsiktig ut på maten. Jeg ble tatt på fersken igjen, og Anja pulveriserte så pilla og strødde den utover maten min.

Dumme kjerring.

Jeg spiste selvfølgelig bare rundt maten, og lot pulveret ligge igjen.

Jeg slapp pille den kvelden.

Mamma fant etter hvert et annet triks, hvor hun blandet maten 50/50 tørt og vått, og tok pilla i den våte delen, så jeg slapp ikke unna så lenge…

Ellers skal Anja og jeg på apportkurs fremover. Første kursdag er 30. april, og så fortsetter det frem til 13. august hvor vi avlegger prøven. I juli er det egentrening.

Oppdaterer igjen når det er noe nytt. Nå skal jeg visst snart bades (selv om det sikkert ikke er så lurt rett før klipping, men Anja ville ikke dra inn ”en gjørmete bikkje til folk).

"Vakre Wilma" sier mamma.