Oppdatering fra Hamar

Forrige helg var jeg jo som kjent på Hamar.

Pappa kjørte meg inn til jobben til Anja, og så ble jeg forlatt i bilen i en trist og kjedelig garasje i nesten en time. Etterhvert kom det en mann ned som skulle "se på meg". Først ble jeg kjempeglad, fordi jeg trodde jeg skulle få komme ut, men han stod bare å se på meg og smilte, så jeg kikket litt brydd ned. Jeg har tross alt lært at man ikke skal gi fremmede så mye som lillefingeren.

Anja sa etterpå at jeg hadde virket "sur" og "gitt inntrykk av at jeg hadde sittet der i hele dag" og at "jeg tydeligvis syntes veldig synd på meg selv", for det hadde sjefen hennes sagt.

Godt jeg fikk han til å tro det, da.

Vi kjørte avgårde litt over to, med tissepause på Nebbenes.

Fremme var vi litt før kl 16, og litt etter så jeg at det hadde ankommet flere

Senere fant vi ut at det var Beate med sin hund Lone.

Rommet måtte selvfølgelig inspiseres, og jeg fant noe spennende og spiselig

Så ble det litt kjedelig igjen, for Anja ville hvile litt.

Dermed satte jeg opp mitt yndigste uttrykk og smisket meg opp i sengen jeg og

Etter å ha sovet litt, spist baguette og drukket litt vann hørte jeg plutselig kjente stemmer...!!!

Det var Grete og Anne-Grethe - og da vet man jo hvem som er med!

Iver og Mike!

(Bildet er stjålet fra Anne-Grethes Facebook-side - tror de har på slåbrok

før de skal ut i badetøy-delen av Mr. Engelsk Setter Norway 2012 eller noe...)

Etterhvert skulle menneskene samles, og Anja ville spise mer. Ulingen min var til ingen nytte (og utrolig lite taktisk, for da de spiste frokost dagen etter måtte jeg sitte og vente i bilen, for der holder jeg kjeft).

Vi stod opp kl seks dagen etter, og Anja tok på seg varme og grønne klær. Jeg var litt trøtt og skjønte ikke så mye, men da sekken ble pakket ble jeg jammen litt gira!

Så kjørte vi til et sted ikke langt unna og delte oss opp i to lag.

Jeg skulle få gå løs først med en som het Lakka. Litt rart at ikke alle bare kunne få gå løse, men det skulle visst være en sånn to og to-greie. Tenkte det var greit å holde seg i nærheten av Anja, men det virket ikke som det var helt meningen. Anja fikk masse tips av en som het Nina.

Jeg hadde bare refleksdekken med meg, mens alle de andre også hadde noe som heter varmedekken. Anja følte seg litt som en mor som får passet sitt påskrevet: "åååååjaaaa, du lager kanskje ikke økologisk mat fra bunnen av til barna dine duuuuuu!"

Ikke at noen sa noe ift varmedekken da (vi reiste jo tross alt med en trivelig gjeng), men hun sa at man "føler seg jo som den verste mammen i barnehagen".

Lunsjen spiste vi ved bilene (jeg fikk noe fra en boks som var innmari godt, men vann ville jeg ikke ha).

Etter lunsj slapp jeg meg vel litt mer løs, gikk og snusa litt og holdt på, og fikk masse skryt når jeg rusla litt lengre vekk fra Anja.

Jeg fant ingen fugler, noe som visstnok var litt poenget med dagen, men mange av de andre var kjempeflinke!

Da vi kom tilbake måtte jeg spyles. Det var fryktelig lite gøy, men jeg var flink jente og stod stille.

Da vi kom inn på rommet var jeg jo både våt og kald, og da gikk det jo som det måtte gå...

Anja spiste middag med de andre menneskene, men kom tilbake ganske raskt, og vi la oss litt over kl 21, for vi skulle like tidlig opp dagen etter.

Søndagen kom, og vi stod opp og pakket oss ut av rommet og Hamar Vandrerhjem.

Vi kjørte til samme sted som dagen før. På forhånd hadde menneskene kunnet bestemme om at man bare skulle fortsette å trene, eller om man skulle være med på cup/klubbmesterskap.

Anja så ikke helt potensialet i meg, så det ble trening på oss. Vi var bare fire stykker + en "kjentkvinne", og det var faktisk ganske ålreit å være så få.

Ved det første slippet skulle vi tydeligvis gå i mye busker og tett kratt. Tenkte det var greit å passe på pelsen ettersom Anja var så opptatt av å klippe vekk tuggene jeg hadde før vi dro, så jeg holdt meg bak Anja så hun kunne bane vei (innmari mye lettere for meg å gå bak, da!)

Det var åpenbart fortsatt ikke helt sånn det skulle gjøres. Ikke så lenge etter fant Nino til Barbro en fasan, og den hadde landet rett ved. Kjentkvinne Tone sa derfor at jeg skulle få gå og lete etter den så jeg "skjønte dette og fikk en kobling". Jeg vima rundt på den samme haugen i evigheter, men fant ingenting.

Etterpå ble den funnet av en av de andre.

Jeg slapp meg mer løs etterhvert, og før lunsj var Anja ganske så fornøyd. Jeg søkte bra og gikk lenger og lenger vekk. Jeg var veldig interessert i en innhegning vi hadde søkt i fra før av, men jeg var "helt gæren", så Anja løftet opp gjerdet så jeg kunne krype under, og hun gikk over. Der hadde det nok vært en fasan eller to, men vi fant ikke noe, så vi måtte til slutt gå videre.

Jeg skulle slippes med Lone blant annet, og hun er bare litt over ett år. Først ville hun bare leke, så jeg ble litt fortvilet og gikk til Anja for å se om hun kunne hjelpe meg. Det kunne hun jo ikke, hun sa bare at jeg fikk gå en annen vei. Etterhvert skjønte jo Lone at jeg ikke ville, og hun sluttet å innby til lek.

Eieren hennes, Beate, beklaget og greier, men som Anja sa; hun er ung og vil jo gjerne leke, så hun må jo bare erfare og finne ut at de eldre ikke vil.

Etter lunsj skulle vi bare ta en liten runde, og rett før vi skulle begynne å tenke på å gi oss, ville vi sjekke en sånn "teig" som så litt spennende ut. Vi gikk langt oppå, begynte i en ende og jobbet oss over og ut på andre siden. Plutselig fløy det opp en fasan og Anja brølte "sitt!!!" Ikke lenge etter fløy det opp en til.

Akkurat hva som skjedde vet vel hverken Anja eller jeg. Det var mye som skjedde, og enten Lone eller jeg, eller begge støkket nok litt, for det ble jo aldri gitt ordre om å reise noe som helst.

MEN, det kule er jo at vi fant/fikk oppleve fugl, og forhåpentligvis skjønner at den gode søkingen gir resultater! (Anja sa jeg skulle skrive dette, jeg aner vel ikke...?!?)

Jeg ble litt sur da vi skulle hjem, for jeg vil gjerne holde på mer. Da jeg kom hjem kjente jeg likevel at det var godt å hvile etter en dusj...

Vi gleder oss allerede til neste tur. Pappa, Anja og jeg reiser trolig opp på fjellet neste helg så jeg kan få prøve meg litt mer der, også skal vi også ta en skogstur, kanskje til uka hvis Anja får fri.