Endelig en oppdatering!

Puh, har ikke vært lett å få oppdatert nå i desember, for det har skjedd så mye!

Siden sist har jeg vært på utstilling og fått den evinnelige blå sløyfen igjen. Det er denne gåingen da...

De andre jeg kjenner var kjempeflinke, så jeg er innmari fornøyd sånn totalt sett altså!

Så ble det desember, og alle jobbet masse. Pappa i det nye huset, mamma i blomsterbutikken, Frida på skolen, Anja på kredittkort-jobben sin, og Emilie drakk vel mest tror jeg... (Er det ikke det studenter gjør, da? Sånn bortsett fra å sitte oppe om natten dagen før eksamen og lese som besatt?)

Mamma hadde bursdag, Emilie kom hjem fra Volda og vi kunne begynne å glede oss.

Så begynte det å dra seg til, og Anja skulle ha juleferie fra sin ordentlige jobb for å hjelpe mamma. Det gikk veldig bra i to og en halv dag, men så ble Anja syk og måtte på sykehuset. Heldigvis finnes det en mann som heter Sigurd som hjelper Anja hver gang hun blir sånn syk, så han ordnet alt denne gangen også. På nyåret skal hun visst besøke han på jobben igjen og så skal de se om han skal få litt mer å gjøre også. Jeg stoler imidlertid 100% på han, for resten av familien min sier at han er så fantastisk.

Julaften gledet jeg meg masse til. Jeg stod på juleduken i år igjen, og alle kranglet og skrek til hverandre på lille julaften som vanlig. Det er liksom tradisjon det.

Pakkene ble så lagt under treet (og treet var plassert helt teit, så jeg rev ned julepynt hver gang jeg skulle ut på verandaen for å spionere.)

Det var ikke vanskelig å skjønne at ihvertfall den ene pakken var min, selv om den ikke luktet!

Det kunne jo hende at de andre ikke var helt sikre, så dermed bar jeg endel rundt på denne i løpet av dagen (det er derfor det er bitemerker på papiret).

Det er ikke så greit å vente helt til desserten er spist opp, så jeg fikk lov til å få ventepakke før middag!

Inni var det et skjerf med bjelle på fra Frida!

Jeg tok det ikke av hele kvelden, for det var kjempefint!

Ellers fikk jeg et svært bein (som jeg bare bærer rundt på), pelspledd i hvitt så jeg kan røyte så mye jeg vil, nytt halsbånd og sånn bånd menneskene holder i og sånn blinkegreie til å ha i halsen så jeg ikke er den eneste uten på hundetreningen.

Vi hadde mange gjester, både onkel Morten og hans samboer Brita, bestemamma og sist, men ikke minst tante Mona, onkel Svein og Marcus, Maren og Eirik. Det var en veldig hyggelig kveld!

Sånn stort sett...

Det eneste skåret i gleden var at tante Mona hadde med seg begge hundene sine. Hun har sånne innmari skumle kamphunder (jeg tror hun har importert de ulovlig fra Sør-Amerika). Alle mine mennesker mente tydeligvis at dette var en god ide attpåtil, så først måtte jeg sitte i buret under middagen (trolig for å beskytte meg, men dog...) og så etterpå skulle de sitte i hvert sitt bur mens jeg kunne være løs.

På slutten skulle de spise og drikke litt før de skulle dra hjem, og bare jeg nærmet meg MIN gang med MIN spioneringsbenk klikket det helt for de, så jeg skvatt jo langt pokker i vold inn i stua igjen! Maken til temperament! Synes det er rart ingen tar affære! Faren til onkel Svein er jo til og med pensjonert politimann, så snodig at ikke han har grepet inn og fått kjeppjagd disse monstrene langt vekk!

Her er forresten et bilde av de to djevlene...:

Tror rasen heter Bichon Havanais. Her kan man lese litt mer om det som beskrives som en vokterhund som i tidligere tider blant annet samarbeidet med sjørøvere på høyt nivå for å bedrive heleri av tjuvgods, samt rett som det er kan fly rett i ryggen på eieren sin om man ikke passer på!

Jeg overlevde heldigvis, (og med nød og neppe) julekvelden,

og kunne til slutt la julefreden senke seg over Holmsborg.

Ønsker dere alle en fortsatt riktig god jul!