Fredagsvisitt

På fredag var Bonnie hos oss igjen. Det var litt gøy og litt slitsomt.

Det blir slitsomt fordi hun ikke gidder å leke like mye som meg, hun vil "hvile" og sånn. Da bruker jeg masse energi på å få henne i gang igjen. I mellomtiden går menneskene lei og sier at jeg må tvangshvile i buret mitt.

Det blir også litt slitsomt når jeg må gråte og pipe for å få oppmerksomhet, for det hender at menneskene glemmer seg og koser for mye med Bonnie, og glemmer at jeg faktisk eksisterer.

Hun ble hentet av Alf på kvelden, for hun skulle være hos de i helgen. Det var litt deilig når hun dro.

Det kuleste med at hun er her, sånn bortsett fra lekingen da, det er at hun lærer mine triks og vaner.

Se bare her:

Hun skjønte kjapt at det er kult å stå på verandakanten og speide. Det var en grevling eller noe i buskaset nedenfor, og det var dritspennende! Det som var litt teit var at hun vimsa der veltet en av mammas pyntelykter. Jeg perfeksjonerte jo fra ung alder kunsten å ikke drite meg ut på det, men man kanskje ikke forvente annet av en gjest. I tillegg ville hun opp på en stol for å "se bedre", og da brølte jo Anja da...

Det der prøvde jeg også i sommer, og hun ble dritsur og dyttet stolene inntil bordet (noe hun faktisk fortsatt driver med). Jeg tror egentlig bare det hele var et ledd i Bonnies skjulte plan om å få mer kos, for det endte med at Anja stod og holdt i halsbåndet og strøk på den lille gjestinnen...

Litt irriterende på benken derimot, for der er det ikke så god plass til to... Dermed ble jeg, som husets hersk... eh, vertinne, hensatt til å se på Bonnie speide...

Heldigvis hadde vi lekt litt politi og røver tidligere på dagen. Dere ser kanskje hvem som var røveren og hvem som var sjefen...?

Beklager dårlig bildekvalitet og redigering, men mer kan man nok ikke forvente av et mobilkamera i høstmørket...

Men alt i alt var besøket ok, altså. Fikk fiskepudding (fordi Bonnie var løs i magen, håhåhå!), og tooo dentastix hver. Mat fikk jeg en ny runde med etter at den glupske Bonnie hadde forlatt åstedet. Noen husker kanskje bildet Anja la ut på Facebook, jeg ble bare stående helt paralysert å se på den lille gjesten som gaulet i seg all maten vi skulle dele på sånn ca tre minutter. Selv koooser jeg meg med maten, henter litt og litt og bærer det ut i stua, mens hun bare åt som om det ikke var en morgendag, som en bulldozer, nærmest! Utrolig fascinerende å være vitne til, da! :)