Det er vååååår!

Ok, jeg vet det har vært dårlig med oppdateringer, men Anja hjelper meg jo litt, og hun er syk for tiden. Nå har hun imidlertid tatt seg sammen litt; og blogger litt mens hun jamrer over at hostesaft smakte bedre i gamle dager... Hun skulle bare visst hvor lite godt endel av det jeg har tyllet i meg opp gjennom har smakt...

Her går det fint. Mamma har spadd vekk all snøen på verandaen, og på dagtid får jeg med puta mi ut så vi soler oss sammen der. Det er så deilig!!! På veien går folk på tur. Det er jo hyggelig det, men jeg er jo så glad i besøk, og jeg blir jo så innmari ivrig når jeg tror noen kommer hit! Desto større blir jo da nedturen når jeg innser at det aldri ringer på døren... Innmari irriterende, for jeg kan bruke ganske mye tid i løpet av en dag på å løpe fra det ene stuevinduet, ut i gangen for å ønske velkommen, så tilbake opp i stuevinduet, ut på verandaen for å se hvor de ble av, litt rundt i ring på stuegulvet mens halen går som en oj-oj, ut i gangen igjen... Puuuuh! Hvis folk bare visste hvordan de lurer meg!

Ellers er alt som det pleier. Jeg hjelper til på kjøkkenet og fungerer som støvsuger for familien min, jeg koser meg i solstripene og åler meg innpå folk i sofaen... Mobil-laderen til pappa gikk åt skogen her for en ukes tid siden. De hevder det var min skyld, men det kan de faktisk ikke bevise! At den er ødelagt når jeg kommer ut fra soverommet betyr ingen verdens ting. Bitemerker kan hvem som helst lage...

Våren er virkelig deilig, og jeg slurper i meg sølevann og oppdager liksom verden på ny. Problemet oppstår jo nå som i høst (og forrige vinter, når jeg tenker meg om); hvor skal jeg gjøre nr to?!? Dessuten, den snøen jeg har hoppet og rast rundt i kjempelenge nå - den holder meg ikke opp lenger, så jeg braser rett gjennom og ser ut som en idiot når bare hodet stikker opp... Kanskje like greit at alt forsvinner så jeg får omstilt meg skikkelig...

Nedenfor følger noen bilder Frida har tatt av meg. Se på skiltet mitt!!! Frida har laget det på sløyden og jeg er kjempestolt av det! :) Det er ikke alle som har sitt egen skilt!

Her sover jeg så søtt bare jeg kan på puta mi. Den er virkelig god og anbefales til andre hunder også :)

Skiltet mitt. Regner med at pappa respekterer det neste gang han vurderer å krabbe inn for å klippe klør...

På dette bildet sier oppdretter Berit at jeg likner på morfaren min, at vi har samme blikk.
Det er jeg veldig glad for å høre, for han var veldig snill (og pen da, selvfølgelig!).
Jeg rakk heldigvis å møte han før han døde i fjor...