Sånn, da har jeg endelig fått tid til å oppdatere litt igjen!
På mandag i forrige uke kom Bonnie på besøk. Det var veldig gøy og litt slitsomt. Det er gøy fordi vi kan leke og herje masse, litt slitsomt fordi vi blir slitne annenhver gang og da maser den andre om å leke mer, også er det litt kjedelig når mamma sier at vi må slappe av litt i hvert vårt bur.
Uansett - alt i alt gikk det mye bedre nå. Bonnie har blitt større og er ikke så pinglete lengre. Men hun vil slappe av mer enn meg, og da blir det innmari kjedelig.
Jeg er litt forsiktig (ikke pinglete som menneskene sier, bare litt forsiktig) når det gjelder mat, så hvis det er andre der så venter jeg med å forsyne meg. Det betydde i praksis at Bonnie fikk all maten, og så måtte menneskene kose med henne og holde henne opptatt så jeg kunne spise i fred og ro etterpå. Glupske ungen...
Bonnie er jo som dere kanskje husker litt tunghørt, så hun får beskjeder på andre måter. Her klappes det for å få oppmerksomhet, og hun sitter når de holder armen over hodet og greier. Ikke fatter jeg hvordan hun skjønner alle de forskjellige tegnene, men når Helen Keller greide det må jo jaggu en hund klare det samme...
Ellers er alt fint :) Maten er tilbake til det normale, jeg får Dentastix igjen og alle sier jeg ser mye mer lykkelig ut nå når jeg kan spise vanlig. Mamma og jeg koser oss med VM på ski og jeg nyter snøen så lenge jeg kan!
I morgen er det ett år siden jeg kom hjem hit; da kommer det nok et tilbakeblikk :)
Her har pappa sagt at vi skal gå på puta.
Eller, han har sagt det til meg, også har kan knipset,
pekt og så hevet hånden så Bonnie skulle skjønne det samme...
Jeg skulle ønske hun ikke skjønte det, for da hadde jeg fått ha puta mi i fred...
Anja sier at jeg ser litt "anstrengt" ut...
Anja sier også at jeg burde nyte det å kunne ligge tett inntil en annen hund, og koooose...
Jeg burde "lære av Bonnie..."
Det er faktisk ikke så lett å slappe av og nyte tilværelsen når ens egen pute er okkupert av gjester!
Stirreleken fungerte ikke - hun lå pal!
Da er det godt å kunne krype bort til pappa og legge seg godt til rette ved føttene hans - mens man håper en og annen matbit skal slumpe til å falle ned...
haha, wilma er like sær som sin eier.
SvarSlettÅhhh så søte dere er Wilma,synes vel egentlig litt synd på deg jeg da--tenk å få en venninne på besøk som okkuperer den deilige senga di da---ikke rent lite frekk spør du meg !!!!! Men når den stirringa di ikke fungerte så var det vel like greit ----- gulvteppe og pappas trygge nærhet var sikkert toppers Wilma !! Bonnie er søøøt da og du er heldig som har en bestevenninne som henne, du vet like barn leker best hehe ! Dessuten er det greit å lære døvespråket for når du og menneskene f.eks er på fjellet og det blåser masse og du er langt borte så kan det hende at du ikke hører menneskene dine rope eller blåse i fløyte-- da er det greit å vite at når du ser en arm i været skal du sitte og når du ser to armer stikke ut til hver sin side skal du komme osv !!!!!! Kjempelurt å følge godt med når menneskene "prater" døvespråket med Bonnie !!!!!
SvarSlettHa en fin dag da jenta mi og kos deg med skiVM på tv'n !!!
Klem fre oppdretter