torsdag 11. november 2010

Du och jag, Freja. Du och jag.

I hagen til Freja er det ganske gøy. Der kan vi løpe så mye vi vil innenfor gjerdene, men de roper etter oss hvis vi er alene borte ved porten for lenge. Det er ganske gøy hos meg også, for vi har jo så stort jorde, men der er det ingen gjerder og det hender at Anja blir litt redd. Jeg er nemlig litt "uvøren" og "ser meg ikke for" og er "ung i hodet", så hvis jeg tenker meg bort til Sita over veien, så stikker jeg til Sita over veien.
Sita er riktignok aldri ute når jeg kommer bort da, sånn når jeg tenker meg om...

Vi begynner med noen bilder fra turen vi var på først (disse "fotografiske bevisene
på at Wilma drar i båndet og ikke oppfører seg så pent som hun burde").

Det begynner jo riktig så bra...


Så begynner "øglekaninen" sin ferd fremover...


Øglekaninen sitter stille og likner et øyeblikk på den hunden hun faktisk er...


Puh, slitsomt å gå tur på denne måten, gitt...


Vi hadde mange flere dra-runder og sittepauser enn dette altså, men dere skjønner jo prinsippet...

Dette er Freja:


Hun er litt større enn meg...


Sånn ser det ut når vi løper





Leking med rare uttrykk:


Og så, til slutt; litt lusking...

Når Freja er sliten må vi ta nye midler i bruk så vi kan engasjere henne til en ny runde...

NB! Det er viktig å late som om man er lei av å leke selv, for da blir overraskelsesmomentet mye større!


Så gjør man rett og slett slik jegeren gjør med byttet sitt... Man sniiiker seg innpå...









Rett før angrepet...


Håhå, og vips er vi i gang igjen! :)


4 kommentarer:

  1. Denne fotoseansen er bare så morsom og for ikke å snakke om kommenrarene hehehe !! Ja det bor nok endel rovdyrinstingt i disse søte,snille og kjærlige bissevovvene våre !! Ser det tydelige på Wilmas kroppsspråk på disse bildene da !!! Hilsen oppdretter'n !!!

    SvarSlett
  2. Hehe, ja. Ser frem til et evt valpetreff etterhvert, for da får hun kanskje noen med samme aktivitetsnivå å herje med. Freja gidder jo ikke så lenge som Wilma (men hun er fin å hoppe bukk over når hun hviler altså), og det gjør ingen andre hunder heller.

    Ellers er snø spennende om dagen - skulle tro hun husket mer av det enn som så. Det var nemlig litt vanskelig da snøen forsvant i våres, for hvor skulle man gjøre fra seg?!? Det gikk seg jo til, men nå er den som nyoppdaget, og det festligste nå er å dra snuten bortover og nyse pga snø i neseborene).

    Hun ble badet i går også. Det går fint så lenge hun er inne i dusjen, men det er ikke noe gøy å skulle gå inn der. Hun lukter lunta lang vei og holdt seg i stua og måtte til slutt dras inn på badet. Der var det greiest å sitte med ryggen til Anja vendt mot døren før man ble halt inn i dusjen.

    Når det hele er over må hun tørke seg ved å slepe kroppen langs møblene, riste og åle seg rundt. Jeg prøvde å få henne til å legge seg ved ovnen, men i går passet ikke det den lille frøkenen...

    SvarSlett
  3. hahahahhah,wilma, du ser ut som en kengeru når du løper så fort!
    Søte bestevennner dere er :)

    SvarSlett
  4. WÆÆ, navnet mitt ble borte, men det er fra frida :)

    SvarSlett