Jeg er hjemme igjen!

Ja, eller, jeg kom hjem sent på søndag da...

Pappa, Anja og jeg kjørte avgårde med Bonnie, Poya og Thelma på fredag.

Jeg spøy før vi kom til Ulven i Oslo, og Anja sa at det var synd på meg. Det synes jeg også. I Oslo skulle vi hente en gordonsetter som heter Gaia og enda mer bagasje. Gaia ville ikke gå inn i buret til meg, så da ble jeg satt foran hos Anja. Hun mente det fungerte dårlig, både fordi det er ulovlig, og jeg "slevet med spy og sikkel over henne". Tror hun er litt pirkete... Ihvertfall så fikk jeg komme inn i buret mitt igjen, og Gaia ble ikke sinna. Jeg siklet og spøy jo ikke noe mindre, men jeg overlevde jo på et vis.

Vi stoppet heldigvis underveis så vi bak kunne lufte oss litt og få vann. De andre menneskene, Alf og Lisa med sine tre hunder, Harald (pappaen til Gaia) og Lars Petter fløy helikopter til Lofsdalen.

Da vi kom frem til hytta (se bilder her) fikk vi løpt litt både ute og inne (jeg måtte dusje først fordi jeg hadde spydd så fælt), og jeg måtte gjemme meg litt i fanget til Anja da Lars Petter kjeftet på Bonnie. Jeg vil jo ikke ha kjeft! Da kvelden kom fikk nesten alle hundene sove i SENGA! Det har ikke jeg fått lov til siden min første natt borte fra mor og søsken, så det var stas! Jeg lå musestille veldig lenge så ikke Anja skulle hive meg ut.

Dagen etter stod vi opp kjempetidlig. Så ble jeg båret inn i helikopteret så Alf skulle kjøre oss et sted.

Huff, det var 100 ganger verre enn å kjøre bil! Det bråker mye mer også, så da da Alf skrudde på alt sammen flyktet jeg fort opp i fanget til pappa og der satt jeg!

Jeg siklet masse, men det var ikke så lang tur, så jeg spøy ikke.

Lars Petter og hans hunder, og pappa, Anja og jeg skulle jakte et sted, og resten et annet sted. Det var veldig "myrete" (Anjas uttrykk) der vi var, så vi ble veldig våte og slitne. Jeg skjønte visst ikke så mye (hva er det å skjønne - jeg fikk løpe rundt som en gærning i skogen uten bånd en hel dag!?!) men Poya var visst flink jente og fant fugl. Etterpå fikk jeg lukte og bite litt på den, og det var ganske kult.

Bonnie er nesten døv, og litt teit, så hun ble jo selvfølgelig borte. Vi måtte gå tilbake og hente henne, og da var hun innmari glad.

Se på Bonnie a, så mye teite halsbånd! Ser nesten ut som en høyhalset genser!

Vi så også tiur, men vi var for langt unna til å få skutt noen. Ikke det at jeg kan skyte, da...

Vi møtte også noen andre mennesker - to ganger. De virket litt sure og sa noe om "elgjakt" og "post", men jeg skjønte ikke noe av det. Vi måtte ihvertfall gå i en annen del så vi ikke forstyrret. Kjipinger...

Etterhvert ble jeg ganske sliten, og litt bekymret fordi Bonnie fikk kjeft igjen. Hun var ikke på lemenjakt, fikk hun beskjed om... Derfor var jeg ganske lei på slutten, men jeg klarte ihvertfall å gå hjem selv. Bonnie torde ikke gå over en bekk engang, så Anja måtte bære henne til slutt.

Vi så også bjørnespor. Anja kjeftet litt når jeg tråkket i det og "veivet rundt".

Jeg trodde jo hun skulle ta bilde av meg!

Konklusjonen etter dag 1 var visst at jeg ikke skjønte så mye også sa de at

"Wilma har vært på tur, hun." Eh, ja???

Vi fikk bare en fugl, de andre fikk tre.

Vi var ganske slitne da vi kom hjem, også er jeg visst litt pinglete fordi jeg ikke tør å ta mat når de store jentene står der. Heldigvis fikk jeg brødskiver av Lars Petter og Anja isteden.

På kvelden dro menneskene og spiste, og vi var alene hjemme. Jeg fikk jo selvfølgelig ikke nyte en frikveld i sofaen, så jeg måtte sitte i buret mitt "så jeg ikke skulle ødelegge noe"... Vi koste oss litt da de kom tilbake, og Poya fikk på lue og så litt dust ut.

Dagen etter var vi igjen tidlig oppe. Vi fant ut at bilen som hadde "litt lite luft i dekkene" var punktert,

så mens vi ventet på beskjed om en mann kunne hjelpe oss, fisket Lisa.  

Denne dagen skulle Harald og Gaia skulle gå med oss. Gaia "ramper" visst litt, så hun fikk endel tyn... Jeg vet jo ikke om jeg har skjønt greia, men hun får innmari kjeft når hun løper etter fuglen. Hun er flink til å finne de da, så skjønner ikke hva de maser med...

Jeg var visst også mye flinkere. Jeg torde å gå lenger unna pappa og Anja, og var visst generelt litt mer aktiv. Jeg fant riktignok ikke noe fugl (men pappa støkket noen da han så på at jeg drakk vann, for da fløy det opp masse fugler på andre siden av han!). Vi var ikke sååå slitne på søndagen, for det var bedre terreng å gå i. Det ble ikke skutt noe for oss den dagen, men de andre skjøt åtte. 

Ettersom bilen hadde punktert ble pappa, Lars-Petter og vi hundejentene igjen og ventet på dekkmannen, mens Anja fløy hjem tidligere så hun rakk jobben.

Jeg har sovet ganske mye siden jeg kom hjem. Det er visst helt normalt.

Vi skal ta en ny tur i oktober, også skal vi tilbake til vinteren til Lofsdalen er det visst snakk om.

Til slutt litt naturbilder fordi Anja sier det er fint: