Wilmas første uker hjemme

Wilma ble hentet på formiddagen tirsdag 2. mars hos mamma Hedda og matmor Berit. Hele bilturen gikk fint, frem til bilen svingte inn veien hjemme. Da var hun kvalm og utilpass. Vel hjemme stod hele familien ute med henne en liten stund, men hun var nok ganske groggy ennå. Vel inne var Wilma også litt forsiktig. Hun snuste rundt, og syntes det var fint å kose seg i fanget. Det var nok det tryggeste. Hun spiste opp all maten sin, og alt virket greit. Når natten falt på var det likevel litt skummelt, så da var det godt å få sove på rommet til mamma og pappa.

Allerede dagen etter var hun noe høyere i hatten. Anja hadde "barselspermisjon", og det var innmari gøy å utforske snøen, og ikke minst leke og herje med Anja på gulvet inne. Når trettheten tok overhånd tok vi oss bare en lur sammen. Maten var ikke så interessant denne dagen, men både drikke og dyppe føttene i vannet var moro. Den påfølgende natten gikk veldig bra, litt piping før hun sovnet bare.

Den tredje natten gikk som en lek. Da sovnet hun i buret i stuen, så pappa  tenkte som så at "går det, så går det", og jammen gjorde det ikke det.

Vi har hatt jevnlig besøk, både av voksne og barn. Det er spennende, men det er også godt å få sove i timesvis mellom slagene. På fredag tok vi en liten kjøretur. Dessverre ble den nok hakket for lang, for mot slutten ble hun litt kvalm. Alt var imidlertid bra igjen med en gang vi kom hjem.

Hun tødde kjapt opp, og er nå en vilter jente som elsker å løpe rundt, både inne og ute. De første dagene var kjøkkenet litt skummelt, og ute holdt hun seg på samme sted. Ettersom hun blir mer varm i trøya har hun imidlertid virkelig fått vise hvilken virvelvind hun er! GÅING er det ikke snakk om, vi løper fra kjøkkenet, ut gjennom stuen, inn i spisestuen, fanger en leke, biter og rister litt, hiver den fra oss, løper rundt stuebordet - og sånn holder hun det gående en god stund hver gang! Man trenger ikke TV når man har en liten valp i hus!

Hun har flere "taubiteleker", og fikk en litt for hard plastsak i gave. Den tok vi bort, og så kan hun heller få den når hun har litt sterkere tenner. På mandag kom Anja hjem med en plasthøne, og DEN var populær. Vel vitende om at pipingen i denne leken nok kun er morsom for Wilma selv, ble pipingen effektivt fjernet av en strikkepinne lenge før Wilma fikk hilse på sin nye venninne.

Det er litt størrelse på denne høna, så den sleper hun med seg som et bytte! Det er utrolig morsomt å se på når hun herjer som verst!

Nå denne uken, og de som kommer, er det pappa som er hjemme med henne. Nå øves det på å gå fra henne litt, og han er nok ikke sååå glad i å leke på gulvet. Ute er hun riktig så tøff i trynet nå, hun utforsker stadig nye områder på gårdsplassen, men på tur går hun fort lei.

Overraskende nok er ikke båndet noe stort problem. Vi er ute både med og uten bånd, og foreløpig har hun ikke sett på båndet som noe å bite i.

Ellers sitter hun på kommando! Det er meget mulig det er vanlig, men jeg er nå engang uansett ganske imponert! Vi øver på "kom" og "Wilma" (og "NEI") og det går kjempefint. Hun er nok ikke helt sikker på at hun heter Wilma ennå, foreløpig tror hun nok at navnet er "kom"...

Dette er virkelig en utrolig tid, så mye morsomme situasjoner, så god og fantastisk hund, så mye personlighet og så mye kos! Hun vokser som bare det, så vi får virkelig nyte denne valpetiden så lenge det varer! :)