I går ble jeg lurt.
Skikkelig lurt.
Anja kom på besøk, og jeg var som vanlig helt i hundre. Ante fred og ingen fare og var bare overlykkelig.
Da pappa hentet halsbåndet mitt ante jeg ugler i mosen, og sjekket hvor mamma stod i forhold til oss, for de har noen snikete metoder for å få badet meg!
Det ble ikke bading!
Jeg fikk beskjed om å gå til bilen, og jeg ble jo om mulig enda gladere! Biltur er alltid fett, og jeg hoppet velvillig inn i bilen.
ROAD TRIP!
Vi kjørte ganske lenge, og kom etterhvert inn i en skog. Da ble jeg jo kjempegira, og viste jo det helt tydelig med vibrerende kroppsbevegelser og piping.
Vel fremme måtte jeg sitte i bilen. Det var jo en liten strek i regningen.
Pappa og Anja gikk opp til et hus, og da de kom tilbake sa Anja at det var mange kjempesøte valper der.
Det tviler jeg sterkt på, tross bildebevis.
Etter en liten stund hentet de meg, og vi ruslet innover i skogen med en annen hund og mammaen og pappaen hennes. Hun var forresten en Steinrøysas-hund, men jeg husker ikke navnet hennes.
Etterhvert kom vi til et jorde, hvor det var masse duer i et stort bur! Det stod til og med en på bakken rett foran meg!
Når jeg ser fugler eller annet av interesse, ser jeg sånn ut:
Grete, mammaen til Iver, kaller det "Bevind-leppa".
Det var imidlertid ikke fugletrening vi skulle på, vi skulle nemlig på bondegårdsesøk!
Ute på jordet var det masse sauer.
De var i og for seg interessante nok, så jeg kikket jo litt nysgjerrig bort på de. Mest av plikt selvfølgelig, for hun "Marit" skulle jo tydeligvis vise frem disse sauene sine, og var åpenbart svært stolt.
Plutselig begynte hun å løpe mot de, og jeg fortsatte jo i rollen som "hyggelig og engasjert gjest", så jeg løp med. Vi løp langt bortover jordet, og hun lurte meg til å gå helt bort til alle sauene. Plutselig, da jeg var helt nærme, kjente jeg det rykket til i hele kroppen! Det var dritvondt, og jeg hylte til!
På vei tilbake til hun "vertinnen" (som ikke lenger virket som en hyggelig vertinne), hylte jeg litt til, for å vise hvor innmari vondt de sauene gjorde. Hun sa bare "så, så, det er over nå" og sånn.
(Anja og pappa trodde jeg hadde vært så teit å gå bort en gang til rett etterpå, og at det var derfor jeg hylte til igjen, men så dum er selv ikke jeg!).
De andre gikk en annen vei, og vi møttes oppe i skogen. Anja var veldig glad for å se meg igjen, for hun var et øyeblikk redd for at jeg hadde en ukjent hjertefeil, og hadde blitt strømmet til døde der langt utpå jordet.
Jeg skjønte ikke hva hun mente med "strømmet til døde", utover at sauer gjør vondt.
I skogen prøvde de å lure meg til å gå bort til sauene igjen. Jeg lurte jo litt, og hadde ørene på stilk, men nektet plent å gå helt bort til de igjen.
Pappa drev og gikk bort til de og stod skikkelig nærme! Han er helt gæren!
Her har jeg akkurat hoppet ned fra ryggen til "Marit" (som hun kalte seg, men jeg tror hun kanskje egentlig heter noe som begynner på S og slutter på atans hustru).
Jæveldyr.
De prøvde å lure meg ganske lenge, men jeg torde fortsatt ikke å gå helt bort. De sa jeg "fortsatt var litt nysgjerrig" og at de "gjerne skulle hatt meg bort en gang til".
Jeg skal innrømme at jeg fortsatt var litt nysgjerrig, men ikke nysgjerrig nok,
så jeg unngikk å få noe mer vondt.
På vei tilbake var det fasaner i et annet bur!
Jeg ville jo nesten ikke gå derfra!
De sier at vi skal tilbake, men det tenker jeg ikke å være med på.
Den dagen er jeg syk, har feber og er alldeles ikke i form til å dra noe sted.
Så det så.
