Oppdatering om apport og utstillinger

Vi kan jo begynne med utstillingene.

Fredagen var i utgangspunktet en hyggelig dag.

Utover kvelden merket jeg likevel "at det var noe".

Mamma oppdaterte på Facebook:

Da er kurven pakket for utstilling i helgen. Gjenstår å bade, og det har Wilma skjønt at hun skal... Kan nevne i fleng: vender ryggen til meg, ikke øyenkontakt, sitter på fanget til Frida og Finn, gjemmer seg, løper ned... Osv...

Dette var jo også helt sant. Ikke at taktikken min funker, for jeg ender opp i den j.... dusjen uansett, men det er veldig greit å vise hvor lite jeg synes om det.

Markere seg litt, på en måte.

Lørdagen opprant, og vi satte kursen mot Fetsund.

I det vi nærmet oss så Anja en ung tispe gå avgårde med eieren sin,

og begynte å ane at de hadde driti seg ut.

Vel fremme, da hun så nr "28" i ringen, ble hun sikker.

Hun spurte ringsekretæren bare sånn for å dobbeltsjekke.

Vi hadde kommet for sent.

Herregud.

Jeg var jo kjempegira (alt med grønn kurv og bilkjøring pleier jo å innebære noe gøy!), så skuffelsen var til å ta og føle på da vi raskt ruslet mot bilen igjen...

Vi drakk litt vann ved bilen, de andre spiste noen kjeks, og så bar det hjemover.

Jeg slapp heldigvis å bade igjen lørdag kveld (det skulle tatt seg ut!).

Vi beregnet god tid, og ankom Fredrikstad søndag formiddag rett før guttene skulle i ringen. Etterhvert ble det min tur, og vi løp pent som bare det!

Det holdt imidlertid ikke heeelt inn, det ble en blå sløyfe. Vi var totalt tre tisper i min klasse, og en fikk rød og en fikk gul. Jeg fikk litt av den "vanlige" kritikken, med at jeg virker litt trang bak, og noe med at når jeg løper så ser jeg litt høyere ut bak. Oppdretter Berit forklarte etterpå over telefonen at det kan skyldes at jeg løper sånn fordi jeg er sliten eller varm f.eks. Derfor skal jeg få hvile i buret i skyggen til helgen, frem til det er min tur. Ellers ble dette med at jeg kunne hatt et kraftigere hode gjentatt. Det er eierne mine enige i, samtidig er jeg jo liten sånn generelt, så da gjør det kanskje ikke så mye...?

Når det gjelder apportkurset, så har det låst seg helt.

Anja vil at jeg skal ha den tregreia i kjeften.

Jeg vil ikke.

Vi vinner litt sånn jevnt fordelt.

Pappa nevnte tidligere i uken at vi kanskje skal droppe apportbukken, og heller lage lek og moro rundt dette. Det samme sa oppdretter Berit i går. som sagt, så gjort. Pappa fant rypevinge i fryseren, surret denne rundt et sokkepar, og begynte å tulle og leke med meg. Det var jo kjempegøy, og jeg løp og hentet den mange ganger. Det var heller ikke noe problem å holde den i munnen (var faktisk ikke så keen på å gå den fra meg).

Nå skal Anja sjekke hva som skal til for å få dette apportbeviset, slik at jeg kanskje slipper den teite trebukken. Må bare skaffe noen fugler å fortsette med etterhvert. Hvis jeg får det til på min måte, og møter kravene, så slipper jeg kanskje treningene fremover, men at vi øver hjemme selv på vår måte, og møter til "eksamen" i august. Vi får se hva hun finner ut.

Her ser dere forresten MacIver (han litt forelska broren dere vet), og meg på kurset. Grete har skrevet artikkelen tror jeg, og hun har ihvertfall tatt bildene :)

Avslutter med et par bilder mamma tok av Frida og meg i går

Vakre Wilma (som jeg faktisk blir kalt (!), særlig av Grete,

så det er ikke noe jeg har funnet på selv, for tenk!)

og superhandler Frida, aka storesøster.