Ørebetennelsen fortsetter

Da var det på'n igjen med ørebetennelse. Eller, vi ble nok ikke helt kvitt den forrige gang, så det var noe som fikk ligge helt nederst og godgjøre seg og blomstre opp igjen nå.

Anja ringte dyrlegen i går (i smug, så da hun og mamma kom hjem tidlig og jeg trodde det var for at vi skulle kose oss, tok jeg jo skammelig feil!). Inn i buret bar det, og etterhvert som vi nærmet oss Drammen luktet jeg jo lunta og ble ganske sur...

Dyrlegen kunne fortelle at de fant mye grums på den siste prøven før påske, og at det var rikelig med både stafylikokker og en soppmikrobe som normalt sett har det alldeles utmerket i hundeører. Imidlertid hender det at noen hunder, slik som jeg, ikke tåler den så godt. Jeg kan vokse det av meg, men det kan også hende at jeg vil slite med ørene mine av og til gjennom livet. Da er det viktig at menneskene mine er flinke til å forebygge, sa han.

Dyrlegen sier at vi hunder er som mennesker (det har jeg hevdet lenge!), og at noen plages mer enn andre med ting. Jeg er kanskje en "ørehund", samme som noen menneskebarn er "drenunger". Noen mennesker har migrene (sånn som pappa, Frida og Anja), noen allergi, noen ditten og noen datten.

Vel fremme måtte vi vente ganske lenge, men det var nok å se på både ute og inne.

De andre sier jeg ikke er et menneske.

Da jeg la meg ned på stolen for å slappe av forklarte de at jeg ikke er en katt heller.

Det er jeg da fullstendig klar over!

Da vi kom inn til dyrlege Einar prøvde han å gi meg godteri, men det var sånne leverbiter, og det er jeg ikke noe glad i. Merkelig at alle dyrleger kun serverer sånt middelmådig godteri?

Etterhvert snakket de om at jeg skulle sove, men jeg skjønte ikke helt hva de mente, for det pleier jeg å styre veldig greit selv.

Plutselig stakk det såvidt det var litt i nakken, men jeg lar meg jo ikke knekke så lett, så jeg holdt det gående en stund til. Likevel, etter ca ti minutter, så...

Nå er jo ikke jeg spesielt glad i å bli herjet med, særlig ikke i ørene mine, så jeg gjorde motstand selv i søvne (jeg sparket ihvertfall godt i fra meg).

Dyrlegen renset flere ganger og helte masse guffe i øret. Så satte han flere sprøyter i nakken min, blant annet smertestillende og antibiotika før han til slutt ga meg en oppvåkningssprøyte. Jeg våknet ganske raskt og var selvfølgelig kjempekvalm! Her kommer man tilnærmet frisk inn til en lege, og så gjør han bare vondt verre! Jeg må få forklart en gang for alle til disse menneskene mine at det ikke er noe sjakktrekk å ta meg med til noen dyrlege en annen gang...

Mamma og jeg gikk ut, og Anja ble igjen for å betale, kjøpe ny mat, sjampo og greier. Jeg har spist Spesific lenge, og magen min reagerer så fint på det fôret. Derfor skal vi visst ikke bytte bort det merket, men nå skal jeg spise en annen type som inneholder masse greier som er bra for huden og pelsen (denne soppen hopper visst fra huden og inn i øret mitt på en måte). Så, når jeg er ferdig med dråper og piller for denne gang, må jeg vaskes i øret ofte med en spesialsjampo. Det skal visst Anja ta seg av. Jeg har begynt å forberede meg til kamp allerede... Potene mine skal også vaskes, for jeg biter meg og klør meg endel der og.

Så da får vi se hvordan det går... Jeg føler meg bedre nå, men i går hadde jeg det alldeles grusomt!

Jeg gråt og gråt hver gang jeg hilste på folk hjemme,

og mamma lagde pute til meg så jeg kunne holde hodet oppe mens jeg sov. Det var godt.

Pappa har dratt på sin årlige jakttur til Skottland, så nå er vi jentene alene hjemme til søndag.

På søndag er det utstilling på Bogstad, forresten, og der skulle jeg egentlig vært med. Anja har bestemt at jeg skal få slippe å stilles ut, men at vi drar opp og er sosiale og ser på de andre. Jeg er egentlig litt glad for det, for da tar vi det rolig nå til jeg er bra igjen. Dyrlegen sa at jeg kanskje var mye bedre igjen til søndag, men både han og Anja mente at å måtte øve og trene disse dagene før, pluss å måtte dusje kvelden før, det trenger jeg ikke å gjennomgå nå. Jeg kommer derfor til å se relativt lurvete ut på søndag, for de dusjer meg ikke mer enn høyst nødvendig pga ørene.

Det går visst bra for oppdretter Berit også at jeg melder avbud i denne omgang,

for hun kan stille i noe som heter avl- og oppdretterklasse igjen i juni.

Synd det ikke gikk denne gangen - men tipper det går så det suser neste gang!

Da håper jeg at noen av oss sees på søndag på Bogstad ved ring 2! :)

PS! Beklager litt dårlig bildekvalitet, men Anja knipset i vei med mobilen sin, så dere får skylde på henne!