Utstilling!

På søndag var vi på utstilling på Bogstad, og det var kjempegøy! :) Det var masse mennesker og hunder der, og mengder med godis og god mat! :)

På utstilling skal man løpe pent inni en ring, og så skal en som heter dommer (uansett hvem det er, og om det er mann eller dame, så heter den personen "dommer"), si om man er pen eller mindre pen. Jeg skulle egentlig være med inni den ringen i helgen, men på grunn av ørebetennelsen bestemte Anja at jeg ikke skulle likevel. Derfor kunne vi dra og ta livet med ro og bare kose oss! :)

Da vi kom holdt brødrene mine Bentley og MacIver på inni ringen. Grete var veldig skuffet, fordi MacIver fikk en blå sløyfe! Det skjønner jeg godt at hun ikke likte, for han har fått røde før (og røde er best)! Dessuten er broren min veldig fin, så vi var ikke fornøyde noen av oss.

Bentley fikk derimot rød sløyfe, dommeren synes bare han var litt tynn. Han er visst ikke så glad i mat sa Trine (eieren hans), så han skal få noe annet. Jeg kan tipse her og nå om at hvis han får pizza, brødskive med leverpostei, fiskepudding og youghurt isteden, så vil den matlysten raskt stige! Rart de ikke har prøvd det?!?

Etterpå var det Frikk sin tur, og han var så flink! Det gikk kjempebra! Han ble 2BHK og fikk sitt første CERT! Vi var kjempestolte alle sammen. Mammaen min (Hedda, hundemammaen min - vi stilte ikke ut menneskemammaen min), ble BIM, altså peneste dame. Det er hun jo også :)

Her ser dere Bentley, den ene broren min:

Her er Veslefrikk, enda en bror:

Hedda, hundemammaen min:

MacIver, den tredje broren tilstede:

Meg:

Tuller litt med Frikk:

(Alle bildene er egenhendig stjålet (av Anja, ikke meg!) fra Heddas hjemmeside her.)

Det er en ny runde 4. juni, og innen den tid må vi ha øvd en hel masse! Det er ikke valpeshow lenger, så nå må man løpe så pent man kan. Jeg tror dermed ikke jeg rekker noe annet enn å øve fremover... Skal bli spennende å se om jeg får spist og sovet noe, for Anja er så ambisiøs på mine vegne, atte...

Allerede på tirsdag dro vi og møtte Iver og co. ved Berg skole i Bærum for å øve der. Det gikk ikke sånn veldig bra for min del, men hva regnet de med a?! Masse kule nye gutter å bli kjent med, det er klart jeg var litt ukonsentrert! Anja sier jeg flørter så fælt, og at jeg gjorde det på søndag også... Anja er teit...

(Bilder tatt av Grete, moren til Iver, på tirsdag. Anja har stjålet de fra Facebook.)

I går gikk vi ut på jordet hjemme med en gang Anja kom hjem fra jobb. Der var det to gjess. Anja er jo som kjent litt pinglete, så jeg fikk ikke løpe fritt før de stakk... Etterpå ble det langline, noe hun var glad for, for "Wilma husker jaggu ikke mye av alt det vi øvde på i fjor". Det er en stor overdrivelse. Jeg husker, men det er ikke nødvendigvis slik at jeg ønsker å praktisere alt jeg kan til enhver tid...

Øivind (Engh, faren til Frikk), skal komme og lære oss litt utstillingsteknikk før juni. Anja er kjempehappy, mens jeg er litt redd for at det betyr at jeg ikke lenger kan beinfly foran henne når hun setter opp tempoet. Vi får se hvem som vinner den kampen...

Ellers er ørebetennelsen på retur, og livet er skjønt! Deilig å ligge i hagen med kjøttbein i solen! I går tok jeg meg noen runder i en blanding av jord og vann. Anja og mamma vasket derfor alle labbene mine i en bøtte med vann før jeg fikk lov til å gå opp i stua. Kjerringer...

Ørebetennelsen fortsetter

Da var det på'n igjen med ørebetennelse. Eller, vi ble nok ikke helt kvitt den forrige gang, så det var noe som fikk ligge helt nederst og godgjøre seg og blomstre opp igjen nå.

Anja ringte dyrlegen i går (i smug, så da hun og mamma kom hjem tidlig og jeg trodde det var for at vi skulle kose oss, tok jeg jo skammelig feil!). Inn i buret bar det, og etterhvert som vi nærmet oss Drammen luktet jeg jo lunta og ble ganske sur...

Dyrlegen kunne fortelle at de fant mye grums på den siste prøven før påske, og at det var rikelig med både stafylikokker og en soppmikrobe som normalt sett har det alldeles utmerket i hundeører. Imidlertid hender det at noen hunder, slik som jeg, ikke tåler den så godt. Jeg kan vokse det av meg, men det kan også hende at jeg vil slite med ørene mine av og til gjennom livet. Da er det viktig at menneskene mine er flinke til å forebygge, sa han.

Dyrlegen sier at vi hunder er som mennesker (det har jeg hevdet lenge!), og at noen plages mer enn andre med ting. Jeg er kanskje en "ørehund", samme som noen menneskebarn er "drenunger". Noen mennesker har migrene (sånn som pappa, Frida og Anja), noen allergi, noen ditten og noen datten.

Vel fremme måtte vi vente ganske lenge, men det var nok å se på både ute og inne.

De andre sier jeg ikke er et menneske.

Da jeg la meg ned på stolen for å slappe av forklarte de at jeg ikke er en katt heller.

Det er jeg da fullstendig klar over!

Da vi kom inn til dyrlege Einar prøvde han å gi meg godteri, men det var sånne leverbiter, og det er jeg ikke noe glad i. Merkelig at alle dyrleger kun serverer sånt middelmådig godteri?

Etterhvert snakket de om at jeg skulle sove, men jeg skjønte ikke helt hva de mente, for det pleier jeg å styre veldig greit selv.

Plutselig stakk det såvidt det var litt i nakken, men jeg lar meg jo ikke knekke så lett, så jeg holdt det gående en stund til. Likevel, etter ca ti minutter, så...

Nå er jo ikke jeg spesielt glad i å bli herjet med, særlig ikke i ørene mine, så jeg gjorde motstand selv i søvne (jeg sparket ihvertfall godt i fra meg).

Dyrlegen renset flere ganger og helte masse guffe i øret. Så satte han flere sprøyter i nakken min, blant annet smertestillende og antibiotika før han til slutt ga meg en oppvåkningssprøyte. Jeg våknet ganske raskt og var selvfølgelig kjempekvalm! Her kommer man tilnærmet frisk inn til en lege, og så gjør han bare vondt verre! Jeg må få forklart en gang for alle til disse menneskene mine at det ikke er noe sjakktrekk å ta meg med til noen dyrlege en annen gang...

Mamma og jeg gikk ut, og Anja ble igjen for å betale, kjøpe ny mat, sjampo og greier. Jeg har spist Spesific lenge, og magen min reagerer så fint på det fôret. Derfor skal vi visst ikke bytte bort det merket, men nå skal jeg spise en annen type som inneholder masse greier som er bra for huden og pelsen (denne soppen hopper visst fra huden og inn i øret mitt på en måte). Så, når jeg er ferdig med dråper og piller for denne gang, må jeg vaskes i øret ofte med en spesialsjampo. Det skal visst Anja ta seg av. Jeg har begynt å forberede meg til kamp allerede... Potene mine skal også vaskes, for jeg biter meg og klør meg endel der og.

Så da får vi se hvordan det går... Jeg føler meg bedre nå, men i går hadde jeg det alldeles grusomt!

Jeg gråt og gråt hver gang jeg hilste på folk hjemme,

og mamma lagde pute til meg så jeg kunne holde hodet oppe mens jeg sov. Det var godt.

Pappa har dratt på sin årlige jakttur til Skottland, så nå er vi jentene alene hjemme til søndag.

På søndag er det utstilling på Bogstad, forresten, og der skulle jeg egentlig vært med. Anja har bestemt at jeg skal få slippe å stilles ut, men at vi drar opp og er sosiale og ser på de andre. Jeg er egentlig litt glad for det, for da tar vi det rolig nå til jeg er bra igjen. Dyrlegen sa at jeg kanskje var mye bedre igjen til søndag, men både han og Anja mente at å måtte øve og trene disse dagene før, pluss å måtte dusje kvelden før, det trenger jeg ikke å gjennomgå nå. Jeg kommer derfor til å se relativt lurvete ut på søndag, for de dusjer meg ikke mer enn høyst nødvendig pga ørene.

Det går visst bra for oppdretter Berit også at jeg melder avbud i denne omgang,

for hun kan stille i noe som heter avl- og oppdretterklasse igjen i juni.

Synd det ikke gikk denne gangen - men tipper det går så det suser neste gang!

Da håper jeg at noen av oss sees på søndag på Bogstad ved ring 2! :)

PS! Beklager litt dårlig bildekvalitet, men Anja knipset i vei med mobilen sin, så dere får skylde på henne!