Oppdatering om jakt, pels, hud og bror

Nå har det Anja ikke ville at skulle skje, skjedd... Det har blitt hoppet over en måned! Hun har hatt problemer med å oppdatere bloggen via jobb, og hjemme har hun bare mobil. (hun har fortsatt problemer, får hun får ikke lagt inn bilder eller midtstilt teksten). Husker ikke alt som har skjedd, men jeg kan prøve å komme på noe. 1. Jeg har vært på jakt Det gikk sånn stort sett greit. Øvelse gjør mester. Jeg vil helst hente halv-levende pippipper (veldig kjedelig når det ikke er et snev av motstand). Jeg varierte litt ift hvor stort jeg gikk. Pappa vil at jeg skal gå større. Uansett; det ble ihvertfall skutt en rype for meg. Skal prøve å få kommet oss avgårde snart igjen. 2. Jeg har sluttet på diett Jeg ble relativt snau i pelsen etterhvert, og diett var triste greier. Ikke ble huden noe bedre av det heller. Nå får jeg derfor noe oljegreier på maten (ny mat også, den samme som Bonnie spiser), og vaskes ukentlig med en sjampogreie som skal være bra. Det tok bare noen uker, og nå er jeg tilbake med fin pels igjen. Røyter nesten ikke heller (mulig mamma mener noe annet, men pappa og Anja synes ihvertfall det, men de støvsuger jo ikke heller...). 3. Jeg har stjålet eplekake Dette skjedd i går. Mamma var så teit å gå fra meg alene på kjøkkenet mens hun fulgte onkel Jan ut døren nede. De sa at "alt var ødelagt". Det er jeg ikke helt enig i, for det var en god del igjen, den manglet bare toppen sånn stort sett over det hele... 4. Jeg har hatt løpetid Det var noe dritt. Fikk det midt i jakta. Varte lenge, og det var mer synlig nå enn sist. Det førte til at jeg ble behandlet som en burhund kjempelenge. Jeg prøvde å ordne så det ikke skulle være noe problem å være løs, men det var ikke så lett. Sur var jeg og. Holdt meg unna menneskene, og sturet alene istedet. 5. Frida har blitt konfirmert Sistemann ut, i kjempefin bunad! 6. Jeg har mistet broren min Det var fryktelig triste nyheter vi fikk sist uke. Etter å ha blitt angrepet av en annen hund i sommer, med påfølgende skader som dessverre ikke lot seg lege, fikk Iver slippe, i en alder av 3,5 år. Det blir rart å reise på trening uten Iver, han har jo vært den vi har gjort mest med, både fugletrening, dressur og apport. Sov godt, superbroren min!

Høsten er straks her...

...og jeg skal på tur! Om en uke drar pappa og jeg til Sverige, først på rapphøns-trening (han og Alf har kjøpt 100 rapphøns på deling for at Roxy og jeg skal ha noe å øve på først) og så på andejakt faktisk! Vi kommer hjem igjen på torsdag, men reiser tilbake på lørdagen allerede. DETTE BLIR GØY!!! I dag er det egentlig apportprøve-avlegging. Anja er fortsatt litt i tenkeboksen, men heller mot å droppe det. Foreløpig gidder jeg bare å apportere ordentlig for onkel Knut, så vi har en liten vei igjen å gå. Med Anja kommer jeg ikke direkte inn, og gidder forsåvidt ikke å lete så innmari heller. Men jeg har blitt en jævel på å holde og bære og løpe med de tørkede rypene da (og bare det var jo noe vi jobbet med en stund)! Har hatt en liten runde med ørebetennelse igjen, denne gang i feil øre(!). Jeg holdes fortsatt til dietten, og nå har jeg nesten glemt hvordan det var å få middagsrester og godis. Nesten. Lurte mammas venninne Christiane trill rundt etter middagen som avsluttet Fridas bursdag her i juli. Hun ryddet på kjøkkenet, jeg stilte meg pent opp og så dritsøt ut som vanlig, og vips; så fikk jeg masse mat! Håhåhå, Anja var dritsur! ;P Hun skal prøve å redigere alt dette litt mer ordentlig senere, men sliter med hjemmesiden min fra jobb. Dette er trolig ikke noe hun bør melde til IT (det er litt som at Hotmail og Facebook ikke virker optimalt - det driter de i).

Sauef... igjen

På mandag dro vi tilbake til sauene.

Først kjørte vi halve Buskerud rundt fordi Anja ikke kunne veien.

Det var varmt.

Da vi kom frem gikk vi ut på jordet og møtte de andre.

Jeg fikk på det rare "lånehalsbåndet" igjen.

Skjønner ikke hvorfor man må ha på et eget bånd når man er der,

for lånehalsbåndet er svart, og det er mitt vanlige halsbånd også.

Sauene stod og gjemte seg inne i skogen,

og Anja løp inn i mellom trærne og jagde de ut (gærne jenta!).

Nedover jordene bar det, MOT sauene!!!

Jeg prøvde å stoppe Anja,

og hoppet opp på henne for å vise henne at dette faktisk er

innmari farlige dyr!

Jeg vek ikke en tomme fra henne, og passet på å hoppe opp på henne igjen og igjen.

Da vi var nede på ei slette ropte Anja opp til de andre at Frida kunne løpe litt mot sauene i stedet

(her ofres lillesøster glatt, ja!), men de andre ropte tilbake at "hu er rein, bare kom opp igjen!".

Jeg vet ikke hva det betydde at noen var rene,

og jeg vet heller ikke om det var Anja eller meg de siktet til (eventuelt Frida?).

Tilbake til bilen bar det i alle fall, og disse to i forsetene var stolte og "instagrammet" bildet av en lapp vi hadde fått med som visstnok var noe som "beviste" noe.

Anja sa at valpene var like søte som sist, og hadde vokst litt mer.

Det så ikke jeg noe til, i all hovedsak fordi jeg gikk rett i bilen igjen.

Skal ærlig innrømme at jeg ser litt ut som en blodtørstig ulv på sauejakt her, men det er jeg altså ikke.

Nå er det ferietid (jeg har jo ferie hele tiden), men Anja skal ha litt fri. Det er visst planlagt en søstretur til Stockholm som ikke inkluderer meg, men hvis Stockholm er like kjedelig som Oslo tror jeg det er like greit.

De sier vi skal øve mer på apport, så da skal vi vel det da.

Ønsker alle en fortsatt god sommer - vi blogges igjen når jeg har noe nytt å komme med! :)

Hrmpfff...

I går ble jeg lurt.

Skikkelig lurt.

Anja kom på besøk, og jeg var som vanlig helt i hundre. Ante fred og ingen fare og var bare overlykkelig.

Da pappa hentet halsbåndet mitt ante jeg ugler i mosen, og sjekket hvor mamma stod i forhold til oss, for de har noen snikete metoder for å få badet meg!

Det ble ikke bading!

Jeg fikk beskjed om å gå til bilen, og jeg ble jo om mulig enda gladere! Biltur er alltid fett, og jeg hoppet velvillig inn i bilen.

ROAD TRIP!

Vi kjørte ganske lenge, og kom etterhvert inn i en skog. Da ble jeg jo kjempegira, og viste jo det helt tydelig med vibrerende kroppsbevegelser og piping.

Vel fremme måtte jeg sitte i bilen. Det var jo en liten strek i regningen.

Pappa og Anja gikk opp til et hus, og da de kom tilbake sa Anja at det var mange kjempesøte valper der.

Det tviler jeg sterkt på, tross bildebevis.

Etter en liten stund hentet de meg, og vi ruslet innover i skogen med en annen hund og mammaen og pappaen hennes. Hun var forresten en Steinrøysas-hund, men jeg husker ikke navnet hennes.

Etterhvert kom vi til et jorde, hvor det var masse duer i et stort bur! Det stod til og med en på bakken rett foran meg!

Når jeg ser fugler eller annet av interesse, ser jeg sånn ut:

Grete, mammaen til Iver, kaller det "Bevind-leppa".

Det var imidlertid ikke fugletrening vi skulle på, vi skulle nemlig på bondegårdsesøk!

Ute på jordet var det masse sauer.

De var i og for seg interessante nok, så jeg kikket jo litt nysgjerrig bort på de. Mest av plikt selvfølgelig, for hun "Marit" skulle jo tydeligvis vise frem disse sauene sine, og var åpenbart svært stolt.

Plutselig begynte hun å løpe mot de, og jeg fortsatte jo i rollen som "hyggelig og engasjert gjest", så jeg løp med. Vi løp langt bortover jordet, og hun lurte meg til å gå helt bort til alle sauene. Plutselig, da jeg var helt nærme, kjente jeg det rykket til i hele kroppen! Det var dritvondt, og jeg hylte til!

På vei tilbake til hun "vertinnen" (som ikke lenger virket som en hyggelig vertinne), hylte jeg litt til, for å vise hvor innmari vondt de sauene gjorde. Hun sa bare "så, så, det er over nå" og sånn.

(Anja og pappa trodde jeg hadde vært så teit å gå bort en gang til rett etterpå, og at det var derfor jeg hylte til igjen, men så dum er selv ikke jeg!).

De andre gikk en annen vei, og vi møttes oppe i skogen. Anja var veldig glad for å se meg igjen, for hun var et øyeblikk redd for at jeg hadde en ukjent hjertefeil, og hadde blitt strømmet til døde der langt utpå jordet.

Jeg skjønte ikke hva hun mente med "strømmet til døde", utover at sauer gjør vondt.

I skogen prøvde de å lure meg til å gå bort til sauene igjen. Jeg lurte jo litt, og hadde ørene på stilk, men nektet plent å gå helt bort til de igjen.

Pappa drev og gikk bort til de og stod skikkelig nærme! Han er helt gæren!

Her har jeg akkurat hoppet ned fra ryggen til "Marit" (som hun kalte seg, men jeg tror hun kanskje egentlig heter noe som begynner på S og slutter på atans hustru).

Jæveldyr.

De prøvde å lure meg ganske lenge, men jeg torde fortsatt ikke å gå helt bort. De sa jeg "fortsatt var litt nysgjerrig" og at de "gjerne skulle hatt meg bort en gang til".

Jeg skal innrømme at jeg fortsatt var litt nysgjerrig, men ikke nysgjerrig nok,

så jeg unngikk å få noe mer vondt.

På vei tilbake var det fasaner i et annet bur!

Jeg ville jo nesten ikke gå derfra!

De sier at vi skal tilbake, men det tenker jeg ikke å være med på.

Den dagen er jeg syk, har feber og er alldeles ikke i form til å dra noe sted.

Så det så.

I går...

...var vi på utstilling.

Det begynte bra.

Været var fint, men det var meldt dårlig.

Vi håpet i det lengste.

Her ser dere at det er ganske så lyst og fint ute, og det er mulig å ta relativt klare bilder.

Min mor Hedda, som synes det var varmt, gjemte seg under stolen.

Troll og jeg hilser. Han fikk kjeft, akkurat sånn som alle andre får. Du fåkke no mer good will av å være utstillingschampion, assa! Dessuten er du broren min!

Alisha og Norodd med ryggen til. Til høyre ser dere oppdretter Berit.

Frikk var keen på Alisha. Veldig keen. Han ulte.

Så kom regnet.

De prøvde å beskytte meg.

Alisha og meg i ringen.

Det gikk heller ikke så bra sånn utstillingsmessig. Det var vått, kaldt og ganske så bedriten.

Dommeren hadde flere ting å si, men det jeg ble surest for var at jeg hadde ”reservert gemytt”.

Jeg er jo vanligvis kjempeblid, men når man er utendørs i tordenvær for første gang, og man er klissvåt og kald, så er det vanskelig å svinse lykkelig rundt…

Dermed ble det gul sløyfe.

Gul sløyfe vil jeg ikke ha igjen. Blått er greit nok, men ikke gult…

Utover det var det en hyggelig dag.

Nå skal det fokuseres på apporten fremover, så jeg slipper utstillinger. Mulig at vi stiller hvis det er i kombinasjon med en jaktprøve eller to til høsten, men ellers slipper jeg kanskje helt frem til neste vår.

Frida, pappa og Anja synes ikke den utstillingen i den hallen på Lillestrøm var så trivelig,

mange dyr og mennesker samlet på ett sted. Koseligere utendørs med kjentfolk samlet på gresset.

Apporten går for øvrig fremover. Vi jobber nå litt med langline, fordi jeg slipper objektet en meter eller to foran Anja. Jeg tror ikke hun skjønner at det er med vilje. Hvis jeg slipper den der, og ikke kommer helt inn, har jeg nemlig en super retrettmulighet; da kan jeg løpe ut igjen og ta med meg den rypegreia!

Anja er ikke helt enig, derfor nappes det i lina hvis jeg ikke kommer sporenstreks.

Dette er i hvert fall mye morsommere enn å tvinges til å holde den bukken.

Alle er ikke enige i familien min sin avgjørelse om at dette skal være lystbetont. Flere mener at jeg kan feile på jaktprøve og nekte å apportere.

Familien min mener at det er bedre jeg synes dette er gøy, for synes jeg det er sannsynligheten stor for at jeg vil apportere på en prøve også. Dette er deres mening, men de ser jo at andre mener tvangsapport er det beste.

Det er ikke en prinsipp-sak, Anja for eksempel, er ikke i mot tvangsapport, men mener at når jeg ”har det i meg”, bør det fremelskes med lyst og moro, ikke med tvang. Anja tenkte egentlig at tvang ville funke fint på meg, fordi jeg ”trenger å bli satt på plass fordi jeg er litt stri”, men det har jeg vel vist at jeg ikke er så interessert i, så da får vi ta det med det gode.

Så kan vi jo lure på om jeg lurer Anja, eller om hun lurer meg. Enden på visa er jo at jeg apporterer, så hvilket middel som benyttes underveis er kanskje ikke så viktig, bare løsningen er god?

Avslutningsvis, så aner det meg at Anja har begynt å søke opp ”aversjonskurs” på nettet. Hvis hun tror at jeg godtar å bli strømmet halv i hjel fordi jeg kan finne på å snuse litt på en saueskrott, da tar hun skammelig feil!!!

17. mai og familiebursdag

På 17. mai var det 17. mai. Forståelig nok.

Jeg pyntet meg med sløyfe.

Søndag 19. mai var vi i familiebursdag hos bestemamma. Hun ble 79 år.

Hun har hatt fuglehund før.

Hun synes fuglehunder er litt masete.

Hun skryter mer av de andre hundene i familien.

For eksempel hun her.

Hun er bare tre måneder.

Alle på tre måneder er litt søte.

Det går ofte over.

Jeg tror dessuten at bestemamma er litt farget av at hun heter Tina,

for det het en av de gamle hundene hennes.

Vi var faktisk ganske mange hunder til stede. Det var hyggelig, for det er bare noen av oss som pleier å være med. Pappa sa jeg fikk være med fordi det var varmt, pluss at jeg hadde vært alene to dager på rad. Håper jeg må være alene før neste bursdag også, sånn at jeg får være med når det er 80-årsfeiring.

Her ser dere Christian til høyre med Ajax og Fredrik med Tina. Bak Fredrik lusker Waldo til onkel Knut. Onkel Knut er forresten faren til Christian og onkelen til Fredrik.

Onkel Knut er bare 6 år eldre enn Fredrik. Det er litt rart. Anja sier det er fordi bestemamma har ti barn født i løpet av fjorten år, og at det derfor ikke er så rart likevel.

Jeg synes uansett at det er litt rart.

Det ble servert masse kaker. Her ser dere det ene kakebordet.

I tillegg var det pølser og flere kaker på benken og et annet bord. Jeg fikk ingenting.

Fredrik løste det ved å gå Tina og meg pølse selv om jeg ikke får lov til å spise pølse.

Han visste ikke at jeg ikke får lov.

Det var gøy.

Noe som ikke var så gøy var at det ble observert et skummelt og giftig dyr på baksiden av huset, hvor noen hadde satt seg i skyggen. Anja løp ned i hagen på forsiden og hentet meg opp på verandaen.

Kort tid senere ble vi informert om at vi ikke "hadde et problem lengre".

Jeg får ikke lov til å si så mye mer rundt det.



Oppdatering om apport og utstillinger

Vi kan jo begynne med utstillingene.

Fredagen var i utgangspunktet en hyggelig dag.

Utover kvelden merket jeg likevel "at det var noe".

Mamma oppdaterte på Facebook:

Da er kurven pakket for utstilling i helgen. Gjenstår å bade, og det har Wilma skjønt at hun skal... Kan nevne i fleng: vender ryggen til meg, ikke øyenkontakt, sitter på fanget til Frida og Finn, gjemmer seg, løper ned... Osv...

Dette var jo også helt sant. Ikke at taktikken min funker, for jeg ender opp i den j.... dusjen uansett, men det er veldig greit å vise hvor lite jeg synes om det.

Markere seg litt, på en måte.

Lørdagen opprant, og vi satte kursen mot Fetsund.

I det vi nærmet oss så Anja en ung tispe gå avgårde med eieren sin,

og begynte å ane at de hadde driti seg ut.

Vel fremme, da hun så nr "28" i ringen, ble hun sikker.

Hun spurte ringsekretæren bare sånn for å dobbeltsjekke.

Vi hadde kommet for sent.

Herregud.

Jeg var jo kjempegira (alt med grønn kurv og bilkjøring pleier jo å innebære noe gøy!), så skuffelsen var til å ta og føle på da vi raskt ruslet mot bilen igjen...

Vi drakk litt vann ved bilen, de andre spiste noen kjeks, og så bar det hjemover.

Jeg slapp heldigvis å bade igjen lørdag kveld (det skulle tatt seg ut!).

Vi beregnet god tid, og ankom Fredrikstad søndag formiddag rett før guttene skulle i ringen. Etterhvert ble det min tur, og vi løp pent som bare det!

Det holdt imidlertid ikke heeelt inn, det ble en blå sløyfe. Vi var totalt tre tisper i min klasse, og en fikk rød og en fikk gul. Jeg fikk litt av den "vanlige" kritikken, med at jeg virker litt trang bak, og noe med at når jeg løper så ser jeg litt høyere ut bak. Oppdretter Berit forklarte etterpå over telefonen at det kan skyldes at jeg løper sånn fordi jeg er sliten eller varm f.eks. Derfor skal jeg få hvile i buret i skyggen til helgen, frem til det er min tur. Ellers ble dette med at jeg kunne hatt et kraftigere hode gjentatt. Det er eierne mine enige i, samtidig er jeg jo liten sånn generelt, så da gjør det kanskje ikke så mye...?

Når det gjelder apportkurset, så har det låst seg helt.

Anja vil at jeg skal ha den tregreia i kjeften.

Jeg vil ikke.

Vi vinner litt sånn jevnt fordelt.

Pappa nevnte tidligere i uken at vi kanskje skal droppe apportbukken, og heller lage lek og moro rundt dette. Det samme sa oppdretter Berit i går. som sagt, så gjort. Pappa fant rypevinge i fryseren, surret denne rundt et sokkepar, og begynte å tulle og leke med meg. Det var jo kjempegøy, og jeg løp og hentet den mange ganger. Det var heller ikke noe problem å holde den i munnen (var faktisk ikke så keen på å gå den fra meg).

Nå skal Anja sjekke hva som skal til for å få dette apportbeviset, slik at jeg kanskje slipper den teite trebukken. Må bare skaffe noen fugler å fortsette med etterhvert. Hvis jeg får det til på min måte, og møter kravene, så slipper jeg kanskje treningene fremover, men at vi øver hjemme selv på vår måte, og møter til "eksamen" i august. Vi får se hva hun finner ut.

Her ser dere forresten MacIver (han litt forelska broren dere vet), og meg på kurset. Grete har skrevet artikkelen tror jeg, og hun har ihvertfall tatt bildene :)

Avslutter med et par bilder mamma tok av Frida og meg i går

Vakre Wilma (som jeg faktisk blir kalt (!), særlig av Grete,

så det er ikke noe jeg har funnet på selv, for tenk!)

og superhandler Frida, aka storesøster.