Oppdatering

Jakt blir det dessverre lite av ettersom mamma og pappa overtar nytt hus om tre små uker nå... Det tar tid å pakke ned to bolighus og et helt gartneri, så det blir lite tid til å reise bort nå, dessverre. Veldig synd, men vi trener og øver hjemme istedet.

På tirsdag var Anja og jeg på treningen i Bærum. Anne-Grethe Sæthrang er superflink til å lære bort! Vi øvde litt før vi dro, men ingen av oss hadde helt dagen. Anja ville at jeg skulle være kjempelydig, og jeg hadde vært alene hjemme hele dagen (fordi de andre var i ørten flisbutikker), så jeg var gira på å løpe og leke. Dårlig kombinasjon, men vi dro nå avgårde. På sauejordet regnet det, og jeg fikk løpe og søle og regn og grise meg skikkelig til! Det var kjempegøy!!!

Heldigvis kan andre rampe og tulle også, så selv om jeg slettes ikke var noe prakteksempel under øvelsene, så registere jeg at de andre heller ikke alltid lød eierne sine. Bentley med familie var der også, og det var koselig å se han igjen!

På slutten tok A-G over meg litt og øvde og viste, og hun og Anja snakket litt om at jeg er en "hard negl" og "kan tas litt hardere" og sånn. Jeg vet ikke helt hva de mente med det. Jeg har harde klør, og når de blir for lange så biter jeg på de (det er stadiet før pappa nærmest overfaller meg med den forbaskede klotangen og sier "Wilma!" med streng stemme). De andre jentene i familie må derimot ikke klippe, de får spare til lange klør og maler farge på de. Anja sier at Kitzy og Taifa fikk maling på sine klør en gang eller to, sånn for gøy. Jeg synes det er urettferdig at jeg ikke får...

Det er trening hver tirsdag (vi hadde falt ut av mailinglisten, men er inne igjen nå), men de to neste gangene kan ikke Anja. Første gangen er det Stockholm som ødelegger (hun reiser kjempetidlig om morgenen, kommer hjem kjempesent på kvelden - har med gaver til alle og Dentastix til meg som hun later som at hun har tatt med helt fra nabolandet). Neste gang skal hun på jegerprøvekurs. Hun har sine tvil på om dette går bra. Det har jeg også. Hun kan verken forskjell på skjære og kråke, eller dompap og kjøttmeis, og skylder til alt overmål på barneskolen, ettersom venninnene hennes også sier feil på akkurat de samme fuglene! Jeg vet ikke helt hvordan det skal gå på jakt med hun der etterhvert... Plutselig skyter hun vilt inni en hønsegård og kommer stolt hjem med masse "tiur"?!?

Jaja, sånn går no dagan... Vi øver på apport om dagen, og det går stort sett fint. Jeg er flink til å komme tilbake med elefanten (jeg får Tusenfryd og McDonalds-premier/leker), og det er kjempegøy å få skryt!

Legger ved litt bilder stjålet fra Emilies Facebookside sånn på tampen.

Her ser dere pappa med Emilie som baby og Kitzy som passer på at hun får sin dose pappatid selv om det har kommet en ny konkurrent...

Ekstrasøster Therese og jeg spiser frokost på verandaen i fjor sommer

(tror jeg, for i år flyttet hun til Bergen og har ikke vært på besøk siden!)

Oldefar Albert hjemme i riktig gamle dager. Dere ser huset rett frem, Albert står nederst i gartneriet hvor jeg pleier å løpe og rase fra meg.

Fredagsvisitt

På fredag var Bonnie hos oss igjen. Det var litt gøy og litt slitsomt.

Det blir slitsomt fordi hun ikke gidder å leke like mye som meg, hun vil "hvile" og sånn. Da bruker jeg masse energi på å få henne i gang igjen. I mellomtiden går menneskene lei og sier at jeg må tvangshvile i buret mitt.

Det blir også litt slitsomt når jeg må gråte og pipe for å få oppmerksomhet, for det hender at menneskene glemmer seg og koser for mye med Bonnie, og glemmer at jeg faktisk eksisterer.

Hun ble hentet av Alf på kvelden, for hun skulle være hos de i helgen. Det var litt deilig når hun dro.

Det kuleste med at hun er her, sånn bortsett fra lekingen da, det er at hun lærer mine triks og vaner.

Se bare her:

Hun skjønte kjapt at det er kult å stå på verandakanten og speide. Det var en grevling eller noe i buskaset nedenfor, og det var dritspennende! Det som var litt teit var at hun vimsa der veltet en av mammas pyntelykter. Jeg perfeksjonerte jo fra ung alder kunsten å ikke drite meg ut på det, men man kanskje ikke forvente annet av en gjest. I tillegg ville hun opp på en stol for å "se bedre", og da brølte jo Anja da...

Det der prøvde jeg også i sommer, og hun ble dritsur og dyttet stolene inntil bordet (noe hun faktisk fortsatt driver med). Jeg tror egentlig bare det hele var et ledd i Bonnies skjulte plan om å få mer kos, for det endte med at Anja stod og holdt i halsbåndet og strøk på den lille gjestinnen...

Litt irriterende på benken derimot, for der er det ikke så god plass til to... Dermed ble jeg, som husets hersk... eh, vertinne, hensatt til å se på Bonnie speide...

Heldigvis hadde vi lekt litt politi og røver tidligere på dagen. Dere ser kanskje hvem som var røveren og hvem som var sjefen...?

Beklager dårlig bildekvalitet og redigering, men mer kan man nok ikke forvente av et mobilkamera i høstmørket...

Men alt i alt var besøket ok, altså. Fikk fiskepudding (fordi Bonnie var løs i magen, håhåhå!), og tooo dentastix hver. Mat fikk jeg en ny runde med etter at den glupske Bonnie hadde forlatt åstedet. Noen husker kanskje bildet Anja la ut på Facebook, jeg ble bare stående helt paralysert å se på den lille gjesten som gaulet i seg all maten vi skulle dele på sånn ca tre minutter. Selv koooser jeg meg med maten, henter litt og litt og bærer det ut i stua, mens hun bare åt som om det ikke var en morgendag, som en bulldozer, nærmest! Utrolig fascinerende å være vitne til, da! :)