I dag har vi vært og gått rundt Semsvannet. Det var skikkelig deilig, litt varmt og veldig spennende! Jeg måtte blant annet øve på at man ikke trenger å hilse på alle vi møter på vår vei. Det øver Anja på stadig vekk med meg, så det er mulig hun mener alvor med det... Vi møtte masse mennesker, hunder og hester. Det mest spennende var nok likevel at vi så masse gjess! Anja var litt redd for at vi skulle "irritere dem", så vi måtte stå ganske langt unna mens jeg fikk kikke. Anja sier gjess kan bli innmari sure, men de så ikk noe sure ut...
Det er bra vi går rundt et vann, for da kan jeg drikke og vasse litt når jeg blir tørst. Det kjøres et ganske strengt løp uten slingringer i valsen; her skal vi gå pent i bånd, ja! Jeg fikk ikke lov til å lukte på alt jeg ville, for Anja sa at "har du sett en hestebæsj eller kuruke, har du sett dem alle". Det er mulig hun vet hva alt er fra gang til gang, men for meg med litt mindre erfaring kan det faktisk være ganske nyttig å snuse på hver enkelt. På slutten smakte jeg litt på en også, men fysj, så sur Anja ble da!
Det er bra vi går rundt et vann, for da kan jeg drikke og vasse litt når jeg blir tørst. Det kjøres et ganske strengt løp uten slingringer i valsen; her skal vi gå pent i bånd, ja! Jeg fikk ikke lov til å lukte på alt jeg ville, for Anja sa at "har du sett en hestebæsj eller kuruke, har du sett dem alle". Det er mulig hun vet hva alt er fra gang til gang, men for meg med litt mindre erfaring kan det faktisk være ganske nyttig å snuse på hver enkelt. På slutten smakte jeg litt på en også, men fysj, så sur Anja ble da!
Jeg ble også utnevnt til nøkkelpasser for dagen, så vi festet bilnøkkelen til halsbåndet mitt. Jeg var kjempeflink og passet på den hele veien!
Det er et hundejorde hvor alle hunder kan få løpe løse og leke der, men det var stengt i dag. Anja sa at det kan være fordi det skal beites, for det har visst hun og noen andre bestemt i noe som heter landbruksutvalget, så da kan det jo hende hun har rett.
Vi var også på kirkegården, på graven til en som het Noma. Jeg måtte sitte i bilen mens Anja løp bort med noen påskeblomster til henne, for Anja liker visst ikke at folk lufter hundene sine på kirkegårder ("det er ikke noe jævla turområde!" sier hun). Nå skulle jo ikke jeg gå tur der, jeg ville jo bare være med bort, men hun var tilbake på tre minutter, så jeg overlevde jo kjedsomheten på et vis...
Øremessig er jeg myyye bedre! Pappa drypper ørene mine to ganger om dagen og Anja gir meg piller. Eller, hun sier det er piller, men det er egentlig fiskepudding. Jeg er veldig glad i fiskepudding, så jeg bryr meg ikke så mye om hva hun velger å kalle det...
Vi får se hvilken dag det blir fjelltur.
Da tar de nok med et kamera så jeg kan posere litt lekkert i fjellet for dere!
Til slutt må jeg jo skryte av broren min, Veslefrikk som fikk 1. UK på Grotli i dag!
Han er virkelig superflink, han broren min altså!
Her ser dere meg studere gjessene (legg merke til hvor godt jeg passer på bilnøkkelen!)
Veslefrikk i vinter (bilde fra mammaen vår sin hjemmeside).