Ørerens

I går var Wilma hos dyrlegen. Pappa leverte henne i ti-tiden og jeg hentet henne igjen på ettermiddagen. Da var hun våken og i full vigør, og det var godt. Mye verre med sånne neddopede hunder man må bære ut i bilen...

Øret ble renset, og det var fortsatt noe sopp der. Vi skal derfor fortsette med både Canesten og ørerensen, i tillegg til at vi skal trappe ned på kortison-tablettene. Vi har jo gitt kortisonen i litt leverpostei, men ettersom hun går på denne dietten sin med allergifôr var dette slettes ikke bra, så nå har vi kjøpt noe allergivennlig å gi tablettene i også.

Hun er fortsatt helt utrolig sulten (hun sitter på kjøkkenet og "gråter" helt alene og sånn), men det skal visst gi seg når pillekuren er over. Hun får mer mat enn vanlig, men det hjelper visst ikke stort, så hun er fryktelig lei seg. Dette er det åpenbart viktig å vise alle, og hun ser ut som syv sorger med triste øyne og et heller lunkent kroppsspråk.

Jaja, det kan jo bare bli bedre! Denne dietten skal vare i 8-10 uker, og vi har jo bare holdt på i to, så skal bli spennende å se hvordan det går når det gamle fôret introduseres igjen.

Frida og jeg

For lenge siden, ja, faktisk mange måneder siden, tok Anja noen bilder av Frida og meg. Disse har Frida mast kjempelenge om at skal legges ut, og siden jeg ikke har noe annet å skrive om, så kan jeg jo føye meg.

Dagene er ganske kjedelige for tiden. Mamma tusler rundt hjemme pga den brukne armen sin, og har nå for alvor ødelagt det lille snev av privatliv og alenetid jeg hadde (mine soverutiner på dagtid har hun ettertrykkelig endret). Riktignok hjelper det litt at det er noen som kan gå ut og leke med meg på dagtid, så jeg har fått lekt endel med fotballen min i det siste.

Ellers går jeg på det allergifôret og er sulten som en ulv. Jeg er sulten hele tiden, men de sier at dyrlege har sagt de kan øke mengden mat "noe". Det er klinkende klart at "noe" ikke er nok. Ikke får jeg noe annet godt heller, bare litt leverpostei tre ganger om dagen. Da smiler menneskene lurt som om de narrer meg, men jeg skjønner ikke hva de kan tulle med når det gjelder leverpostei? Pappa og Anja har perfeksjonert å sette den guffa i øret også. De har skjønt at jeg ikke må kjenne den plastsprøyta inn mot øret, så går det hele som en lek!

Jeg prøver uansett å sture så mye jeg kan, for let's face it - man får masse oppmerksomhet av det! Kan virkelig anbefales!

På torsdag skal jeg til dyrlegen og rense øret, så da skal jeg være alene uten menneskene mine for første gang (altså, sånn at de drar fra meg og stoler på at andre mennesker klarer å passe på meg). Pappa skal levere meg, og så skal jeg få sove mens de renser øret litt skikkelig, og så vekker de meg, og da er jeg jo kjempekvalm og har det helt grusomt! Så skal jeg kjøre bil (!) hjem sammen med pappa, og så skal jeg ligge inni masser tepper i stuen sammen med Anja resten av kvelden. Huff, som jeg gruer meg... Følte meg forferdelig dårlig sist, og tipper denne gangen blir like ille...

Høh, se man det, det fantes litt å skrive om allikevel (alle liker jo å fortelle om seg selv og plagene sine!).

Håper alle får en fin helg - og så oppdaterer jeg snart igjen!

Mitt første år - kavalkade

JANUAR

6. januar kom vi endelig til verden. Da hadde alle ventet kjempelenge. Anja lærte hvordan man går på nettet på mobilen, så hun kunne sjekke hjemmesiden til hundemammaen min døgnet rundt for å se om vi kom snart. Hundemammaen min Hedda hadde en lang fødsel, men resultatet ble nå ganske bra om jeg kan si det selv...

FEBRUAR

Fikk møte menneskefamilien min for første gang. Anja ble rørt (men herregud, det blir hun jo alltid!). Oppdretter Berit syntes nok ikke det var så fryd og gammen hele tiden. Her er et lite utvalg fra hjemmesiden til Hedda på den tiden:

"nå er det ikke stille og rolig i huset lenger nei"

"Lydnivået skremmer sikkert til tider vettet av naboene og søplekassa er full etter en dag med brukte aviser"

"Går omtrent bøyd hele dagen og plukker bærsj med valper rundt bena"

MEN, hun sa også at:

"himmel sååå søte og morsomme de er"

Her ser dere meg og søstrene mine, Goya og Lykke:

MARS

2. mars var den store dagen da jeg ble hentet av mamma og pappa.

Anja hadde "barselferie" og vi fikk masse besøk. Det ble tatt noen hyllemetre med bilder.

Jeg oppdaget at det var noe som het regler.
Nå var det plutselig ikke lov til å bæsje og tisse inne lengre, og om natten skulle man sove i bur alene.
Det hele gikk likevel veldig fint.

APRIL

Jeg blir stadig mer husvarm. Våren kommer, og jeg sliter med å finne passende steder å gjøre fra meg på. Etterhvert finner jeg ut at det går an å gjøre det på gress, og ikke bare snø.

Mamma og jeg gjør hagearbeid, men jeg ødelegger og tuller mer enn jeg bidrar.

MAI

Jeg er med på min første utstilling (bare valpeshow, da) og blir BIM.

Dette sa dommeren om meg:

Lovende tispevalp, godt hodet, utrykk, god nakke, hals, velkroppet, godt vinklet, god beinstamme for alder, beveger seg med bra steg. Trivelig temperament, bra fremstilt.

Det er 17. mai og vi deltar også på valpetreff med endel av søsknene mine.

Der øver vi på å sitte pent så lenge vi kan, og mamma Hedda får øye på en fugl.
Jeg er mest opptatt av å være fus, så jeg rusler i vei litt i forkant...

JUNI

Utstilling nr. 2. Jeg og Anja bare kløner og tuller, men vi har en fin dag i solen :)
Bonnie er på besøk og jeg viser henne hvem som er sjefen. Emilie blir 18 år.
Tante Astrid dør og menneskene er lei seg.

JULI

Bonnie overnatter og bare sutrer. Zappa er innom, men bare overser meg.
Vi feirer bursdagen til Frida og Emilie.

AUGUST

Bamse er på besøk og han er like overlegen som Zappa.
Mamma og jeg er litt uenige om hvem som bestemmer over verandapynten. Jeg vinner.
Jeg får flått for første gang.

SEPTEMBER

Jeg er på min første jakttur og skjønner ingenting.
Jeg blir kjempesyk og Anja er så redd at hun gråter (herregud, det FINNES medisin, da!).

OKTOBER

Høsten kommer og jeg fryser. Menneskene synes jeg ligger for nærme varmeovnen og Anja sier at hun vet om en hund som svidde av seg litt pels fordi hun var for nærme.

Jeg får en ny lekehøne fordi den gamle er ødelagt.

Anja synes det er gøy å vise til alle hvor nysgjerrig jeg er.

NOVEMBER

Jeg er hos fotografen.
Menneskene prøver å gi meg mat i andre ting enn min egen skål.

DESEMBER

Jeg blir kalenderpike og alle er stolte av meg.
Det er jul!

Kontroll hos dyrlegen

I går var pappa og Wilma hos dyrlegen på kontroll. Øret er fortsatt ikke helt bra, så vi fortsetter med Canesten en liten stund til. Hun har også fått kortison som hun skal gå på i noen uker, for da må hun inn til en rens av øret. Da skal hun få sove, og hentes senere på dagen.

Samtidig som disse andre behandlingene begynner hun på spesialfôr nå, så nå er alle godbiter og tyggebein pakket bort. Dette kan bli en prøvelse, både for hund og eier (jeg er ikke veldig glad i bruk av kortisonpreparater). Dyrlegen mener likevel det er nødvendig i dette tilfellet, slik at undersøkelsen går greiest mulig.

Har lest litt om bruk av kortison på hund, og det kan være endel bivirkninger, særlig i forhold til vannlatning, noe også dyrlegen nevnte. Men vi får vel bare prøve å se fremover og håpe at vi finner ut av dette.

Bursdag!!!

Endelig har jeg hatt bursdag! Jeg har ventet kjempelenge på å bli ett år, og nå er jeg det endelig!

Dagen ble feiret med kake (loffskiver med leverpostei) og gaver. Anja skulle egentlig kjøpe hatter også, men det glemte hun. Det er innkjøpt nå da, så kanskje får dere se meg med hatt eller krone på etterhvert?

Jeg synes det lyset var det kuleste på kaken, men jeg fikk ikke lov til å smake på det. Anja hjalp meg å blåse ut, for jeg er ikke så god på blåsing. Etterhvert skjønte jeg at det var leverpostei på skivene, og brukte litt tid på å bite og sleike av den, før jeg spiste skivene til slutt.

Gaver ble det også:

Det kuleste var kanskje ballen jeg fikk! Den har tau på sidene og remmer rundt, så jeg kan bære på den! Det er innmari gøy, og i dag, søndag, var jeg ute på jordet med Anja og fikk leke med den helt til jeg ikke orket mer!

Man kan bli sliten av å herje rundt...

Jeg er veldig glad i å bli klødd på magen. De andre sier at "pene piker" ikke løfter beina sånn,

men hvordan skal de ellers skjønne at jeg trenger litt kløing!?!

Jeg har jo endel søsken, og de andre hadde også bursdag. MacIver ble faktisk BIR (Best I Rasen) på en utstilling i Gøteborg på bursdagen vår! Fullt fortjent, for han er kjempeflott!

Håper de andre hadde en fin dag de også! :)

Dyrlegebesøk

I går var vi hos dyrlegen igjen. Hun mente at jeg har hatt litt mye trøbbel med ørene mine nå, så hun lurer litt på om jeg er allergisk. Jeg er litt rød under pelsen, noe som er typisk. Jeg er også litt rød ved potene og sånn, og "satte det i sammenheng med" (voksent uttrykk, a!) at jeg hadde røde flekker på magen som liten jente + har hatt en "urolig mage". Hun sa noe om fôrallergi, og anbefalte at jeg i 12 uker bare skal spise en type fôr fra Hill's. Anja og de andre sier at vi skal prøve det. Vet dere hva dette betyr?!? Ikke noooe annet! Ikke dentastix, ikke tyggebein, ikke godtebit når jeg er flink jente, ikke NOE gøy! Anja sier riktignok at vi skal vente til jeg er ferdig med kuren for øret, for jeg skal visst ikke ha det sååå fælt at vi gjør alt det dumme samtidig. Det betyr ihvertfall at jeg kan ha det gøy på bursdagen min!

Før spiste jeg Eukanuba, en sånn lilla pose (ikke pooosen da, men det som er oppi), men da var jeg plaget av litt løs mage. Derfor kjøpte pappa noe som heter Spesific, og det er kjempegodt! Magen har vært helt fin, og det er ikke så vondt og slitsomt å "gjøre nr. 2" som det kunne være tidligere, for av og til måtte jeg jobbe noe skikkelig! Dessuten har jeg spist veldig bra, og ikke vært matlei og sånn.

Men jeg begynner jo å bli stor jente nå, og sånn sett bør jeg vel være litt fornuftig og høre på hva de sier. Ting kan jo faktisk bare bli bedre! Jeg skal holde dere oppdatert.

Godt nytt år!!!

(http://www.google.com/)

Godt nytt år!

Nyttårsaften gikk kjempefint! Anja var helt hysterisk før hun dro, og ga samme beskjed til pappa hundre ganger om alt han måtte huske på. De HAR jo hatt to hunder før meg, og jeg har jo vært her snart et år, så det burde jo ikke være hjernekirurgi å passe på meg...

De andre gikk ut, men pappa var inne sammen med meg og en gjest som var nyoperert i beinet sitt (pappaen til Freja, forresten). Da det begynte å bråke og lyse veldig hoppet jeg opp på fanget til pappa, for det kjentes tryggest ut, og så satt jeg der og så ut av vinduene.

Pappa var nok redd for å få kjeft av Anja, og at hun skulle mistenke at jeg hadde fått løpe fritt rundt raketter og stjerneskudd og dermed var merket for livet, så han ringte presis tolv. Hun skulle på død og liv snakke med meg, selv om jeg ikke kan snakke i telefonen. Dessuten lurer hun meg bare, for jeg tror jo at hun kommer eller er hjemme i huset sitt, men så er det jo bare tull! Det der har hun gjort flere ganger, og jeg ser jo ut som en idiot der jeg løper bort til døren hennes og sånn...

Beroliget ble hun nok ihvertfall, for hun ringte ikke og sjekket noe mer.

Jeg begynte å få øreverk rett før helgen, og nå er det kjempevondt. Derfor skal pappa og jeg til dyrlegen i morgen så jeg kan få sånn ordentlig øreguffelade. Det pleier å hjelpe. Når det er som vondest nå (og rett etter at de har helt på noe som skal "lindre" og som er "forebyggende") så går jeg med hodet på skakke fordi det blir sånn ekkelt inni øret. Da ler de og kaller med Bonnie 2... Bare fordi at hun er døv og veiver med hodet på skakke hele tiden. Jeg skjønner ikke hvorfor det er noe morsomt...

Håpe jeg fort blir frisk, Anja truer med lue...

Håper alle får en fin uke, på torsdag har jeg bursdag og blir ett år!

Det skal visst feires, så det gleder jeg meg til :)