torsdag 25. november 2010


Hei alle sammen!

Håper dere har det bra!

Det har jeg. Særlig natt til i går, for da glemte pappa å lukke buret, så jeg snek meg opp i sofaen og lå der hele natten. Det var koselig. Jeg gjorde ikke noe gærent, så nå snakker de om at jeg skal få noe til jul, noe som Bonnie har. Jeg synes selvfølgelig jeg fortjener å få alt som hun har, så jeg gleder meg.

Jeg vet ikke helt hva jul er, men det virker som noe hyggelig.
De sier onkel Morten skal komme, og det gleder jeg meg til!
Han er inmari grei og går lange turer med meg og leker og koser masse.

Anja sier hun har pakket inn pakker til meg og de andre, så dette blir stas!

Ellers opplever jeg snøen som litt knotete. Som regel går det bra å gjøre både bimmelim og bommelom på den, men de gangene jeg bestemmer meg for at jeg ikke gidder er det faktisk ganske vanskelig å finne litt sommer å gjøre sitt fornødne på. Jeg må langt inni hekker, busker og kratt...

På søndag var jeg ute med Frida og Anja, og det kommer det bilder fra snart. Vi lekte masse i snøen og hadde det kjempegøy!

mandag 15. november 2010

Flere bilder + litt lærdom

Her følger bildene med sort bakgrunn.

I ettermiddag har plasthøna mi fått kjørt seg litt, hun fikk rett og slett ordentlig juling.
Hun er jo mye lengre enn den første jeg hadde, så den er litt kulere nå som jeg er litt større.

Her kan dere se bilder og lese om da jeg fikk den.

 Nå i kveld har jeg akkurat hjulpet mamma litt med gulvteppene, omorganisert litt. Det er sjelden hun er enig med meg om hvor de bør ligge. Denne krøllen med to tepper foran åpningen til kjøkkenet er øyensynlig ikke så populær, men når jeg løper fort og hun ikke har sklisikre matter under, så sier det seg selv at jeg kommer til å seile bortover på teppene. Anja sier det er unødvendig å leke snowboard/flyvende teppe inne. Hos Anja går det ikke å leke sånn, så der er det ikke så kult. Det beste er forresten hvis menneskene er opptatt med noe så de ikke merker hva jeg gjør med en gang. Dessuten vet jeg at de ikke gidder å krabbe under stuebordet for å hente meg hvis jeg gjemmer meg der.

Til slutt så kan jeg nevne noe jeg har lært i dag!

Det går ikke an å bjeffe pizzaen til å hoppe ned fra benken...








søndag 14. november 2010

Min dag hos fotografen

Anja, Frida og jeg dro dit i går. Det var en ganske skummel trapp opp dit med masse hull i, men jeg klarte å gå opp selv. Da vi kom inn i studioet var det ganske mye gøy å snuse på. Etterhvert prøvde de å få meg til å gå på et stoooort hvitt ark som hang ned fra veggen og utover gulvet. Anja sa at jeg hadde gått på det da jeg raste rundt i begynnelsen, men det kan jeg virkelig ikke huske at har skjedd!

Derfor måtte Anja og Frida gå utpå der først, og så dro de frem noe godteri. Da er jo ikke jeg vondt å be, og vips, så satt jeg så pent jeg kan og prøvde å hypnotisere godteriet til å komme til meg.

Jeg fikk godteri bare sånn innomellom når Arild hadde tatt nok bilder. Så tok vi en pause og jeg svinset rundt litt til mens de så på bildene på en skjerm. Så printet Arild ut et og rammet inn som mamma og pappa skulle få. Mamma og pappa lurer litt på om bestemamma skal få et til jul (hun er mammaen til pappa), fordi hun har alle de andre barnebarna på veggen. Anja tror hun kommer til å nekte å henge det opp. Jeg er relativt søt og pen (det sier jo alle hele tiden), så jeg tror det havner på veggen.

Men så da; til mesterverkene (de ligger også ute på http://www.sportsfotograf.no/)

Jeg gjorde sånn på alle bildene...


Neida! Jeg gjorde mest sånn:












Vi tok flere med sort bakgrunn også, men de kommer neste gang :)

torsdag 11. november 2010

Du och jag, Freja. Du och jag.

I hagen til Freja er det ganske gøy. Der kan vi løpe så mye vi vil innenfor gjerdene, men de roper etter oss hvis vi er alene borte ved porten for lenge. Det er ganske gøy hos meg også, for vi har jo så stort jorde, men der er det ingen gjerder og det hender at Anja blir litt redd. Jeg er nemlig litt "uvøren" og "ser meg ikke for" og er "ung i hodet", så hvis jeg tenker meg bort til Sita over veien, så stikker jeg til Sita over veien.
Sita er riktignok aldri ute når jeg kommer bort da, sånn når jeg tenker meg om...

Vi begynner med noen bilder fra turen vi var på først (disse "fotografiske bevisene
på at Wilma drar i båndet og ikke oppfører seg så pent som hun burde").

Det begynner jo riktig så bra...


Så begynner "øglekaninen" sin ferd fremover...


Øglekaninen sitter stille og likner et øyeblikk på den hunden hun faktisk er...


Puh, slitsomt å gå tur på denne måten, gitt...


Vi hadde mange flere dra-runder og sittepauser enn dette altså, men dere skjønner jo prinsippet...

Dette er Freja:


Hun er litt større enn meg...


Sånn ser det ut når vi løper





Leking med rare uttrykk:


Og så, til slutt; litt lusking...

Når Freja er sliten må vi ta nye midler i bruk så vi kan engasjere henne til en ny runde...

NB! Det er viktig å late som om man er lei av å leke selv, for da blir overraskelsesmomentet mye større!


Så gjør man rett og slett slik jegeren gjør med byttet sitt... Man sniiiker seg innpå...









Rett før angrepet...


Håhå, og vips er vi i gang igjen! :)


søndag 7. november 2010

Jeg skal til fotografen!!!

Anja har noen venner som heter Hege og Arild. Han er fotograf. På nettsidene kan dere se bilder av endel av det han har gjort. Han er kjempeflink! :) Anja ble misunnelig når hun så de fine hundebildene (klikk på "studiofotografering"), så nå skal Arild ta bilder av meg neste lørdag! Det blir veldig spennende, særlig fordi Anja sier jeg ofte ser så trist ut på bilder - så jeg må visst lære meg å smile litt mer. Barna Ida og Henrik er ungene til Hege og Arild, og Anja er noe som heter fadder til Henrik. Jeg har ingen fadder.


Ettersom Arild er fotograf og Anja sier noe om "copyright", så legger vi ikke ut bilder fra siden hans, men derimot et bilde fra en tur jeg var på med mamma og Anja i forrige uke. Dette bildet er fra begynnelsen, og resten av turen er visst sitat: "fotografiske bevis på at jeg bare drar og drar i båndet og mamma mistet nesten armene sine og Anja kunne ikke holde meg i det hele tatt, avsluttet med leking i hagen til Freja". Sitat slutt.

tirsdag 2. november 2010

Å bli servert noe godt

Kan faktisk, tro det eller ei, by på noen utfordringer...


Man kan prøve forskjellige innfallsvinkler...




 Uten at det fungerer...


Man kan få hjelp...






Men da måtte hun ha matet meg med alt - for den skålen er og blir rar!